onsdag 6. januar 2010

Ordensproblemer

Å rydde når man har små barn i huset, er like effektivt og meningsfullt som å måke innkjørselen mens det fortsatt snør.

Halvdelen og jeg har ulik tilnærming også til denne utfordringen - han mener at vi må senke forveninger og krav og utøve skippertak når det kreves (og det er visst ikke så ofte), jeg vil helst at det skal ryddes på det jevne, fortrinnsvis av den som roter. Kravene er allerede senket til et minimum.

Her bor det flere kubikkmeter med kosedyr, og fuglene vet hvor mange legoklosser, duploklosser, fisherpricedingser (går aldri i stykker, dessverre), brioskinner og andre dipedutter som er i fri flyt rundt om i heimen. Her er mange hyllemeter med barnelitteratur, puslespill og effekter for produksjon av husflid (perler, playdoh, maling, fingermaling, tusjer - you name it). Dukker, vogner, vugger og lekekjøkken. Det står jammen ikke på utstyret, nei.

Det synker i meg når ungene får leker som er sammensatt av mange små og atskillelige deler. For jeg vet at delene vil være spredde for alle vinder i løpet av tre kvarter, og at det alltid kommer til å mangle brikker og smådeler som må til for at spillet skal kunne spilles eller legobilen skal kunne bygges.

Skittentøy, halvskittent tøy, tøy som ligger på gulvet fordi Vilikke må skifte antrekk flere ganger om dagen, rent tøy som må brettes, brettet tøy som må bæres opp og legges i de respektive skapene. Yttertøy for alle sesonger, sekk på sekk med arvetøy som fortsatt er for stort - og tøy som er for lite, men som jeg ikke får meg til å gi fra meg.

Ski, sykler, trampoline, plaskebasseng (på størrelse med Frognerbadet), akebrett, leketraktorer, pulker, sparkesykler + + + fyller halve garasjen. Det er så vidt vi får klemt inn en av to biler.

Hjelp, hjelp, jeg vil være minimalist og ordensmenneske, men jeg får det ikke til. Jeg vil kunne ta imot uanmeldt besøk uten å være flau. Jeg vil gå over kjøkkengulvet uten å risikere å få kokt middagsris eller brødskorper under strømpene. Vinduene mine er fulle av fingeravtrykk og, enda verre, leppeavtrykk (min mellomste liker å ha på seg Hello Kitty-gloss og kysse på rutene).

Kjære halvdel (hvis du leser dette) - om to måneder har jeg bursdag. Jeg ønsker meg vaskehjelp og container, og så foreslår jeg at dagen feires med garasjesalg. Inntektene kan for eksempel brukes til sydentur eller kjærlighetsweekend (husker du at vi har ti års bryllupsdag i august?). Jeg kan til og med være med på å selge motorsykkelen. Okei?

5 kommentarer:

paaskeharen sa...

Som verdens mest kjente Østerriker sa det så berfriende brutalt: Ordnung muss sein!

Anonym sa...

Unnskyld for legoen, play doh'en og sminkesettet ungene dine fikk til jul. Neste år får de hver sin geit i Chad, da blir de nok glade:)

Pia sa...

He he, kjenner meg VEEELDIG godt igjen...Har dessverre ingen trøstende ord å komme med - du må nok bare belage deg på at livet har blitt et (nesten) evig rot...
Ha en flott kveld!

Bergljot sa...

Harepus: Jeg kan ikke huske at Arnold schwartzenegger har sagt det noen gang?

Anonym: Unnskyld, unnskyld. Hvis du vil gi geiter er det bedre at du leverer dem i Chad enn i Hålandsmarken, men aller gladest blir nok ungene mine for gaver av samme kategori som de de fikk jula 2009. Det er ikke gavene som er problemet, det er organiseringen av dem. Der har jeg visst noe å lære av deg:-)

Pia: Så artig med en ny leser:-) Fin blogg har du også.

paaskeharen sa...

Nja. Arnold er nok fortsatt en toer etter Adolf. Men han har sagt mye smart han også - blant annet dette: I think that gay marriage should be between a man and a woman. Og min personlige favoritt: if it bleeds, we can kill it.