Sånn. Nå tipper jeg de fleste i Sola Syd har observert Bergljot m/arvinger. Vi har stått på for Laos i dag sammen med andre beboere med børn på samme skole som Kostas. Vaniljedeigen er p.t. på gubbetur, så jeg fikk gleden av å tilbringe fire timer alene sammen med mine små i en offentlig sammenheng.
Naturligvis hadde jeg stresset en hel del i forkant, ja til og med grudd meg. For ikke er de særlig lydhøre for instrukser, ikke løper de alltid i samme retning og det hender til og med at de to største slåss. Pingu hyler og legger seg ned når hun ikke får det som hun vil - og så stikker hun av når hun får muligheten til det.
Når jeg nå skal bearbeide dagen, må jeg innrømme at det ikke gikk så verst. Pingu lå på gulvet under Kostas' og klassens Laos-forestilling, men hun skrek ikke (hun sa bare "nei"). Vilikke og Kostas var vel forlikte i aktivitetsløypa, og de sloss bare en gang (det var i kafeen, og da var det en dame som ble så glad for at andres unger også øvde vold mot hverandre). Jeg slapp å bytte bæsjebleie på trangt do, og ingen veltet ut juicen sin på bordet. Eller tisset på seg.
Den eneste ulykken som skjedde var at Vilikke klemte fingeren sin i bildøra, heldigvis ikke så hardt. Det verste med den hendelsen var at vi ikke fikk plasteret til å henge der den inbildte skaden befant seg, et sted mellom to fingre.
I morgen skal vi også vise oss fram, da skal jeg agere enslig mor oppe i kirken her, for Vilikke skal motta barnebibel. Dette har hun sett fram til lenge, så det var ikke snakk om å avlyse seremonien og hente Guds ord på kyrkjekontoret, nei. Her skal vi ha full pakke. Heldigvis rykker Frekkesen ut fra nabobyen i Dalane, hun er jo både bestemt og høgskoleutdannet for å kunne ta seg av unger i alle faser og aldre.
Og utpå dagen kommer vaniljedeigen hjem også, sikkert VELDIG uthvilt. Det er det jeg gleder meg mest til - - -
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar