No lauvast det i li - et sant hagehelvete

Javel. Litt hageblogging. Det kan bli et jysela kort innlegg, for her mangles det både engasjement og kompetanse. Siden jeg er blitt eneboer i fuglekasse, og siden denne fuglekassen er plassert i et slags tihørende grøntområde, påhviler det meg visse forpliktelser.

Da jeg kjøpte hus i januar, var det umulig å se hva som skjulte seg under tela. Da jeg tok over i mars var det  heller ikke så mye å se. Selger snakket varmt om rhondodendron, blomstrende hekk og fagre løkvekster, og siden de hadde punktmarkert hele "hagen" med ledlys, trodde jeg at dette kunne komme til å bli bra, helt av seg selv.

Det var nok en noe optimistisk tilnærming. Siden jeg har hatt det så travelt innendørs, har jeg hatt nåde til å ignorere arealene utendørs - lenge. Men før helga tuslet jeg, for første gang, en runde rundt huset. En slags ekskursjon, kan man kanskje si.

For å oppsummere - fuglekassen står ikke akkurat plassert i et parkanlegg. Hekken var full av søppel (kommet med blæsten, antakelig). Og enda verre - det grønne jeg antok var plen, viser seg å være en mix av mose, løvetann og muligens også skvalderkål.

Selger har til alt overmål begynt på en platting av belegningsstein inntil huset, tydeligvis med egne små hender. Den kommer nok ikke til å få stå. Snart kommer en gjeng med belegningsstein havne på finn.no under "Gis bort" - for å si det sånn.

Jeg er ikke noen hagedame, verken genetisk eller interessemessig sett. Fram til nå har jeg nøyd med med å plante i krukker, og det gjør jeg når jeg ser at naboen gjør det. Nå må jeg nok videreogvidereogvidereutvikle meg, er jeg redd.

I ren panikk fjernet jeg hekkesøpla og sneipene. Ledlysene er borte. Jeg har ramponert mosen og løvetanna med stålrive, det samme har jeg gjort med det som muligens er området selger diagnostiserte som blomsterbed (jeg fant en slakk tulipanløk der). Og så har jeg, for første gang i mitt liv, gjødslet "plen". Hvis løvetanna og mosen dauer, blir det bare brakkmark rundt huset, men den sjansen tar jeg.

Så hva nå? Mine villeste fantasier innebærer platting med nedgravde blomsterkasser - og gjerde mot veien. Høyt gjerde. Jeg vet skiten må beises og males og røktes - men jeg slipper iallfall ugras og elendighet. Jeg vet ikke om Ruth Kristin, hagekonseulenten min, er enig i dette - men jeg kommer til å stå på mitt. Hardt.

Ellers har jeg en luguber plan om å anektere Paaskeharens hagegnom - i en erkjennelse av at jeg kanskje trenger en mann i/utenfor huset. Gnomen vil gjøre nytten.