Selvpisking og insomnia

Jada. I natt har jeg hatt store utfordringer. Jeg har grublet over klesskapskapasiteten i det nye huset som jeg ennå ikke er helt sikker på at jeg faktisk får. Er det nok skap? Hvis ikke, hvem kan hjelpe meg med å skru sammen nye? Senger, møbler, hvitevarer. Hva må kjøpes, hvordan skal det fraktes og, ikke minst, finansieres?

At mitt nye hjem også skal betales, og at det strengt tatt kostet litt mer enn det jeg strengt tatt hadde tenkt, har jeg klart å fotrenge inntil videre.

Huset, det vi bor i nå, vi må jo gjøre uendelig mye før det er klart for salg. Rydde, vaske, kaste, tilrettelegge. Men det verste er garasjen, så klart. Jævla garasjen. Diger, dobbel og velfungerende - som bod. Tenk om vi får en dårlig takst? Eller om ingen vil kjøpe det? Eller noen vil kjøpet det, men at de ikke vil betale det vi må ha for det for å kunne starte på ny?

På natta føles det uoverkommelig, det hele. Øynene svir, hodet kverner og tida går altfor sakte. Og det er ikke så mange å spille Wordfeud med heller, på den tida.

Jeg er dritt lei av å ikke få sove. Selv om jeg egentlig fungerer forholdsvis bra, ganske lenge, på lite søvn - problemet er ikke av nyere dato - blir jeg litt skrullings etter hvert. Eller mer skrullings, ville sikker noen har sagt. Og så får man etterhvert migrene, og det er ikke morsomt det heller.

Selvsagt har jeg fått innsovingspiller. Men de våger jeg nesten ikke ta, av frykt for å bli narkoman. Det skulle jammen tatt seg ut oppi alt dette. De to gangene jeg har pillet meg i koma, har jeg gjort det på halv dose.

Og sånn går nå dagene. Eller nettene, mer presist.