Litt nervepirrende, egentlig, å tilfeldigvis få øye på Rasekatten mens han gjennomfører sitt fornødne i Naboens inngangsparti. Skamløst bereder han grunnen; graver og graver i sanden - og sanden, den er nylagt, for der skal Naboen legge stein.
Etter å ha gravd både vel og lenge, godt synlig fra vei og nabohus, setter han seg i hockey. Han sitter og sitter (treg mage?), skamløs og med halen rett opp, sånn at det liksom ikke er noe tvil om hva han bedriver, offentlig og midt på blanke formiddagen.
Babar og jeg; high sensation seakers. Men det går bra med oss begge, enn så lenge. Håper bare ikke at steinleggerpolakken fikk med seg hvem det var som gjorde bommelom midt i håndverket hans.
1 kommentar:
Hehehe, herlig beskrevet - ser ham for meg, TØFFINGEN ;))
Må man så må man <3
Legg inn en kommentar