Nei. Det er ikke så kjedelig å være Bergljot. Men ikke så kjekt heller.

Ikke før er huset m/finansiering i boks, så baller det på seg med andre utfordringer. I helgen var jeg ute og kjørte bil. Det var kaldt, det var hvitt på veien - og nei, jeg krasjet ikke. Det kunne imidlertid fort ha skjedd, viser det seg.

Bilen oppførte seg rart, helt fra morgenen av. Den ville liksom ikke bremse på seg, ikke uten betenkningstid iallfall. Dette løste jeg elegant ved å bremse i meget god tid. Da reagerte den - men samtidig krenget den fryktelig og la seg inn mot midten.

"Det er sikkert glatt," tenkte jeg, og kjørte videre. Helt fra Klepp til Egersund. Med hjertet dinglende i drøvelen, for innerst inne ante det meg vel at det ikke var glattere for meg enn for de andre som var ute og kjørte.

"Og jeg hører jo ingen rare lyder," tenkte jeg videre, for jeg mener å ha hørt at det kommer rare lyder når bremsene ikke bremser som de skal.

Sånn sett kan det ha vært lyder, men siden eksosanlegget heller ikke har vært i hakk den siste tiden, og siden bilen er piggdekket, hørte jeg ingenting jeg ikke har pleid å høre.

Vel framme i Egersund gav jeg uttrykk for min milde bekymring, og anmodet Svogeren om å ta seg en runde med fartøyet. Alltid kjekt med en second opinion fra en Mann, vet dere. Mannen kjørte, kom inn med lett rullende øyne - og kunne deretter bekrefte at det nok var noe alvorlig i veien med kjøretøyets stoppeegenskaper.

Javel da. Så ble det NAF (alle aldrende flinke piker er som kjent medlem i NAF), verksted i Egersund og så videre og så videre. Jeg var egentlig ikke forberedt på det verste, men det ble det.

Mekanikeren som ringte meg i går var forholdsvis tydelig på at det stod forholdsvis dårlig til inne i bilen der. Ingenting var som det skulle; ikke klossene. Ikke skivene. Ikke båndene. Ikke kalipperene (eller hva det nå heter). Og så var det eksosanlegget, det hang bare og dinglet under der.

"Reparasjonene vil omtrent komme på mer enn det bilen er verd. Du får tenke nøye gjennom om det er verd det," sa Mekanikeren.

Jeg har ikke for vane å tenke så veldig nøye gjennom ting, så jeg ga umiddelbart løyve til avliving. Triste ting, men sånn er det å være Voksen bileier. Ansvarlig og greier.

Nå skal det kjøpes bil, en fornuftig, ikke for dyr, sikker, pen, vedlikeholdsfri, kortreist, passe stor og ikke for liten bil. Den må ha plass til meg selv, tre unger, et digert kattebur og noe bagasje. Jeg foreslo for Eksgemalen at den også burde ha tilhengerfeste - men fikk beskjed om at jeg nok uansett ikke burde prøve meg på å kjøre med tilhenger (?).

Sånn har vi det her. Empati og trøst mottas (fortsatt) med takk. Og en ulykke... Ved dere.