Lyspunkter, tross alt

Det meste går tross alt på skinner, selv om man sover for lite, står opp for tidlig og er uhelbredelig trøtt i trynet. Ikke bare det, forresten; snørra renner, halsen er full av torner og jeg er lilla under øynene. Men jeg klager ikke altså, neida.

Vi har hatt en uke med basiller og sykdom og elendighet. 2/3 av ungeflokken har vært ute av drift, det samme har Eksgemalen. Influensa og greier. Lite trivelig, egentlig. Selv er jeg nok mest forkjølet. Jeg har forebygget med halslinser og rødvin - samtidig.

I dag er det statusskifte i heimen. Den ene uka har Bergljot alenemor til tre unger og to katter i villa, den neste leves i nittitallskjellerleiglighet med speilfliser og bue og grønnmalt soverom. Overgangen er litt brutal, jeg innrømmer det. Innimellom er det nitrist å være i selskap med meg selv og en tv som bare virker av og til, og som kun får inn NRK1.

Løsningen er å fylle opp med planer og trening, og det hjelper å fyre lys. Mange lys. Og så må man ta alle utfordringer på strak arm. Første økta i leieleiligheten ble kaotisk, for da døde varmtvannsberederen. Huseieren var i Spania, det var romjul - og Bergljot måtte varme opp vann i gryte til alle formål som krevde varmt vann.

Varmtvannsberederen fungerer bedre nå, det vil si, den dauer - men da er det bare å trykke på en knapp på den, og så begynner den å virke igjen.

I løpet av den andre økta i leieleiligheten kollapset dusjkabinettet, bokstavelig talt. Den øvre ramma løsna, dørene falt ned og alt stod på halv tolv. Jeg måtte krype inn og ut av den, og det var umulig å dusje uten å dusje hele badet samtidig.

Nå er det bare å håper at noen har gjort noe med dusjen. Og at tv-en er fiksa, sånn at den virker hele tiden. Og så hadde det vært fint å komme seg på internett også, visst nok skal det være bredbånd der, sies det. Nå ja - uansett er det midlertidig det hele, overtar det nye huset mitt i midten av mars. Har til og med skrevet kontrakt nå.

Det var nok om boligsituasjonen. Og helsesituasjonen. Bilsituasjonen er bra, den nye er en drøm på alle vis. Det er rart med det; når man har kjørt Peugeot 106 i noen år, skal det ikke så mye til å imponere en.

Ønsker alle en finfin mandag - og uke!