Jeg må bare innrømme det. Noen ganger ønsker jeg avkommet (og noen ganger også Gemalen) dit pepper'n gror. Når jeg er blitt tilstrekkelig mast på, når de to største har kranglet lenge nok, når rotet flyter i residensen, når nettene blir for korte og og jeg herjes av PMS - da tenker jeg for meg selv at det hadde vært fint med litt alenetid. Mye alenetid.
Nå har jeg alenetid. Jeg har hatt det siden i går morges, og jeg burde egentlig nyte det. Jeg burde ha diltet rundt i vårsola, drukket rosevin og kjøpt sko. I stedet sitter jeg i senga og ser tomt ut av vinduet og savner ungene og faren deres.
Teite-Bergljot.
5 kommentarer:
Jaaa! Sånn är det. När man inte har egentid då önskar man det mest av allt och när man väl har det då längtar man hem till man och barn.
Klem till deg.
Kjenner veldig igjen fenomenet.Går liksom og drømmer om den dagen (natta) man skal få være helt i fred, borte fra all masing og stress. Men veit at når den dagen (natta) endelig kommer, ja, da gleder man seg bare til å få se ungene igjen. Og mannen.
Jeg er flink til å nyte - men samtidig glede meg til tiden jeg ser alle mine igjen. Jeg HADDE løpt rundt og kjøpt sko og drukket min vin :)
Hei. Kjenner meg godt igjen! man teller ned og drømmer om alenetid, og går i koma med en gang gjengen har forlatt åstedet. jeg pleier å kvikne til omtrent en halvtime før de kommer tilbake, da er jeg klar for pene sko, vin i glass og egentid.
...og jeg ble rett så lystig av litt øl på Kastrup, da det viste seg at flyet var forsinket... Da glemte jeg jo helt ut hele flokken en liten stund!
Legg inn en kommentar