søndag 16. mai 2010

Livstegn fra nasjonaldragen

Tenke seg til. Bergljot har hatt det så travelt at hun ikke har hatt tid til å blogge, og hvor ofte skjer det? Tre bursdager på rappen har tæret på både kreftene og tålmodigheten, og nå går det forsyne meg mot 17. mai også.

Jeg har bona unger og strøket bunadsskjorter og flagg, spadd fram vogna fra garasjen og bestilt lapping av dekk på denne. Jentene er lagt rundt åtte ganger hver - Vilikke roet seg da jeg truet med å avblåse hele 17. mai-feiringa (he he), men Vilhellerikke balerer ennå. Jeg har truet med babysafe og hengelås på døra, uten effekt.

Kostas ser fotball på tv - men han har lovet å legge seg når det er pause i kampen. Huset flyter over etter alle selskapene, og det må nå utøves et panikkrafttak. Gemalen er ute og beplanter de to krukkene som bor ved døren, en slags panikkhandling, det også.

Hva nå, hva nå? hjullapping, ja, og pakking av utstyrsveske til i morgen med bleier og penger og plaster. Bundasskoene må pusses, og det må Gemalen også. Han må i tillegg finne fram antrekk. Dersom det er ribbefett på dresstrøya etter julebordet, er det greit å få avklart det alt i kveld og ikke i morgen tidlig.

Jeg gleder meg ikke veldig til i morgen. Været suger, for å si det mildt. Togavgang blir før ni, og vi skal gå mange kilometer i oppoverbakke og motvind. Ikke vet jeg hvor regntrekket til vogna er, husets paraplyer er både glorete og tjafsete og ungenes regntøy er møkkete.

Nå kommer jeg ikke på mer å sutre om, bortsett fra at jeg har pels på tennene etter tre dager med gele og sjokoladekake. Men jeg skal prøve å skylle mosen bort med en splæsj hvitvin, tenker det meste ordner seg da.

Kanskje med unntak av været.

9 kommentarer:

Elisabeth, innerst i veien sa...

Så flott at du gleder deg. Jeg har kun bakt kake (mislykka)og planta blomster. Nå skal jeg sy noen sting på Trollets bunad, som ikke er en ordentlig bunad, men en sånn kjøpt barnebunad. Og siden vi ikke skal ha kalas hjemme i morra er det ikke mer styr. Og nå scora LSK så da er Mannen glad. ☺

Bergljot sa...

;-) Jeg har to her som holder med Brann. De høres litt desperate ut nå...

Lina sa...

Oj...Har ikke gjort annet enn å være ute å kose meg i solskinn i dag jeg! Og strøket bunadsskjorte til poden....eller..strøket og strøket.... Jeg horva hvertfall over skjorte med strykjernet. Tar vel omtrent to minutter før den er rynkete som en 90-åring igjen, men jeg har ihvertfall gjort det!

Gooooood 17. mai! Det blir nok litt fint og! :)

Kallemillelente sa...

Jeg har kjøpt nye flagg (for å slippe å stryke), jeg satser på at sola kommer (for finner ingen regntrekk) og jeg satser på å bidra til allmenn "senke skuldrene følelse" ved å ikke gidde å stryke bunadskjorta mi et sekund lenger enn nødvendig.
Og jeg utsetter stadig å prøve min egen bunad - fordi jeg plutselig har begynt å legge litt på meg - og jeg er egentlig ikke er helt sikker på om konfirmasjonsstørrelsen på bunaden fremdeles er den rette størrelsen for meg...
Så jeg satser vel på et glass vin, jeg også.

MammaMy sa...

Skål!

HH sa...

He, he! 17.mai er vel mest for barna! Men jeg lurer vel egentlig på om jeg blir sittende inne (slik jeg drømmer om nå) når jeg blir gammel og ingen vil ha meg!

Bergljot sa...

Det går bedre nå. Litt vin hjelper.

Gafflan sa...

Du har haft mycket att göra det märker jag!
Jag tror att det i alla fall blir nationaldagsfirande hos er. Ha en trevlig 17:e maj!
Klem till deg!

My sa...

Etter å ha lest Bergliots blogg og kommentarer fra medsøstre i samme båt, fikk jeg en overhendig 17. mai stemning. Takk og lov for at ungene er blitt så "gamle" at de stryker bunadsskjortene sine selv,- og ha en fin nasjonaldag.