mandag 24. mai 2010

Rampunger og regn

I går tøffet jeg meg litt i en kommentar på et innlegg hos Elisabeth innerst i veien. Hun blogget om sovende foreldre og våkne barn, om unger som står opp og ser barne-tv mens mor og far ligger frampå bare litt til (helgefenomen).

Sånn gjør vi det også, delte jeg, og det er jo sant. Jeg fikk det nok til å framstå som at dette var både trygt og forsvarlig. Men det var før jeg oppdaget Katastrofen i Sofaen.

Ett av våre børn har tegnet med stearin i den nye (stoff-)sofaen. Det viste seg at det ene vi trodde det var var uskyldig, noe i blikket til ett av de andre røpet det. H*n brøt sammen og tilsto etter et par ledende spørsmål.

Imidlertid viste det seg at barnet vi trodde hadde tegnet i sofaen, hadde tegnet på flere dvd-plater, også disse nye. I tillegg hadde h*n bitt i dem, som for riktig å forsikre seg om at de aldri mer vil virke.

Vi har gnukket og gnidd på sofaen, men tegningene er ikke helt borte. Dersom man ser dette i sammenheng med regnværet som kom uanmeldt i går kveld (det skulle ha kommet i dag) - direkte på Gemalens nyoljede terrasse - må man kunne slå fast at søndagen var en dårlig dag i Bergljot-heimen. Sju timers oljing rett i dass og herpet sofa.

Hurra.

6 kommentarer:

Elisabeth, innerst i veien sa...

Huff, oi, oi. Ikke bra, men jeg må flire litt likevel og det tror jeg er din intensjon også - hvertfall håper jeg det. Jeg har fått mange kommentarer på det innlegget, alle sånn "jada, dette er helt fint, barnet er selvstendig og elsker sikkert alenetida" Det er jeg jo enig i, MEN det er litt sånne sofakatastrofer jeg også frykter (i tillegg til at hun kan komme til å skade seg på brødkniven eller noe..). Her har Mannen forresten akkurat beisa siste halvdel av trappa og nå ser det jaggu ut som regnet er på vei, gitt. Ikke like surt som den olja terassen deres, huff igjen. Medfølelse og sympati i bøtter og spann herfra. ☺

ellen sa...

Jaa du, sånn er det noen ganger. For et par år siden oppdaget vi en hel masse riper i panseret, som forøvrig er sort. Det viste seg at det var vår elskede sønns kunstferdige arbeid. Han brøt sammen og fortalte at han ville at bilen skulle bli KUL, han hadde tegnet FLAMMER. Og det var da jeg kom på at vi noen dager tidligere hadde møtt en bil med flammer. Min håpefulle ropte henrykt fra baksetet, og jeg nikket meg enig i at den var kul. Det var da jeg virkelig forsto at man skal være YTTERST forsiktig med hvite løgner til barn.

Trine sa...

Ahhh - jeg kjente at det knøt seg litt i magen min nå. Medlidenhet.

MammaMy sa...

uffda! Kjipt det der...

Lina sa...

Jeg oppdaget også en CD med noen merkelige bitemerker i her en dag. Jeg valgte å overse hendelsen, og forsiktig skylde på onkel Per. Derfor kunne jeg videre la pjokken leke litt utenfor syne mens mor tok oppvasken. (Heldigvis var det en Enruiqe - CD, som jeg egentlig er glad jeg ble kvitt).

Ellers så lar jeg nok ikke gutten min være oppe alene enda...han er jo bare ett år. Men senere, DA skal jeg sove lenge da!!!! hehe...

Men huff...kjipe greier. Håper dere får bort stearinen og terassen fikset på andre forsøk!

Bergljot sa...

Takk for omtanke og empati;-) Jeg tror sofaen står det over. Men det blir nok et annet regime på barnetilsynet på morgenene...