fredag 14. mai 2010

Hjelp, hjelp, vi føder!


Hm. For fem år siden, i dette øyeblikk, drev jeg og fødte. Det var ikke i henhold til plan, for terminen var ikke før 26. mai. Jeg hadde akkurat gått ut i permisjon, og så for meg noen uker med dilling, stryking av gulpekluter og prepping før jeg skulle bli tobarnsmor.

Men Vilikke ville, som så ofte seinere, har det vist seg, det annerledes. Hun sparket hull i vanntaken og tok peiling mot verden utenfor - uten å ha latt seg feste nedi bekkenet. Bonusbarnet fikk ansvaret for Kostas, og barnefaderen la i vei til hospitalet med sin fødende fru liggende i vater i baksetet. Babubabu!

jeg ble lempet over i rullestol (til nå første og eneste gang) og trillet opp til Fødeloftet ved daværende SiR. Beibien skulle ut på mest mulig ubedøvd vis, hadde jeg bestemt. Det angret jeg jævlig på etterhvert, men det er en annen historie.

Selve fødselen er ganske så tåkelagt opplevelse. Vilikke lå langt fra bekkenet, så hennes mor ble kommandert i seng. Det er jo farlig å tasse rundt med en unge i fri flyt inni der etter vannavgang. Husker jeg fikk akupunktur, og at jeg ikke fikk gå på do. Og at det var slapt med rier de første timene.

Etterhvert ble det jo gang på greiene. Jeg trasket i vei med denne prekestolen og fødte etter beste evne. Den evnen er ikke god i mitt tilfelle. Ikke puster jeg som jeg skal, og ikke er jeg på lag med kroppen i åpningsfasen. Derimot er jeg vanvittig god til å presse (sikkert fordi jeg er så lei av hele opplegget at jeg bare vil ha det overstått). Vilikke var ute på to pressrier.

Hun var fin da også, husker jeg. 3600 gram og 52 centimetre. Lange storetær og lemmer, registrerte jeg, hun har arvet sin fars skabelon. Vi flyttet over i naborommet, der var vi over natta før vi reiste hjem. Litt rart å dra hjem med en ny beibi mindre enn et døgn etter at vi reiste til sykehuset.

En sjeldent nydelig beibi var det vi kom hjem med, faktisk. Og det er helt objektivt.

6 kommentarer:

Pia sa...

Sikker på at hun er skjønn!
Akk, ja, fødsler er morsomme, du. Det er liksom da du har mest lyst til å strø rundt deg med vittigheter.
Grattis med dagen!

HH sa...

Hurra og gratulerer med dagen! Hver fødselshistorie er unik - og rørende. :-)
Lykke til med feiring!

Trine sa...

Fødsler er fascinerende. Jeg har jo selv fått ut 4 stykk baby. Men aldri sett en fødsel fra andre siden... Tror jeg skal spørre lillesøster neste gang hun skal ha barn :)
Gratulerer med dagen!!

Kallemillelente sa...

Du skriver så bra!
Hvorfor er det så utrolig spennende med fødselshistorier? Jeg merker jeg sluker hver detalj i andres - og da også din- historie (oi, oi - ser at ordet "sluker" på ingen måte passet inn i sammenhengen her...)
Jeg har også født en unge uten bedøvelse (for å, det skulle være såååå naturlig, og åååå det skulle være så vakkert og åååååå jeg skulle være så TILSTEDE.) Med nestemann ba jeg dem pøse på med det som var. Og DET var fin fødsel, det:) Lykke til med prinsessefeiringene! (med eller uten bedøvelse)

Gafflan sa...

Gratulerar!
Att föda barn är en alldeles speciell upplevelse och så spännande att läsa om hur andra har haft det under sin förlossning.
Jag har ju ett barn, som dog, som blev tatt med kejsarsnitt och två normala förlossningar om man nu kan räkna att den ena tog 36 timmar och den andra "bara" tog 6 timmar. Men nog är det upplevelser som går utövar alla andra och belöningen är ju så stor när man har sitt lilla älskade liv i famnen :D
Grattis!

Bergljot sa...

Alle fødseler er forskjellige, og aldri er man vel tettere på livet og døden og meningen med det hele enn akkurat når man føder. Barnet gjør det absoultt verd det. Å komme hjem uten må være noe av det desidert jævligste en kan oppleve. Stor klem.