Første pinsedag a la white trash

Jeg hadde tenkt å blogge et sødmefullt innlegg om hvordan kjernefamilien, den bergljotske, tilbringer pinsen. Om elskelige barn, generøs vårsol og hjemmelaget is på terrassen. Hjemmet på stell, mor med gylne fregner på nesen og kjærlig omsorg for far. Reinhekla lykke.

Det ble ikke helt sånn. Sola tittet fram, og far proklamerte at nei nå, nå skulle terrassen oljes. Bergljot rødmet av skam, og sa at det er upassende å olje terrassen på første pinsdag. Far pekte opp på et hus i nabolaget, hvor det ble utført høylydt garasjebygging, og påsto at Vår Herre neppe ville ha innvendinger mot finslig, stille arbeid som oljing.

Så det ble sånn. Trampolinen henger over rekkverket, og far oljer og oljer. Bergljot har vært på tur med avkommet, med bæremeis, pulehår og Norrønabukse. Vilikke var iført rosa tunika, strømpebukse og en eiendommelig, grønn babygimpelue. Vilhellerikke hadde på seg rosa Boots&Dora-kjole i tyll, rosa bolero og blå ullongs. Sønnen, den enbårne, hadde hull på bukseknærne, ellers var han gangbar.

Turen var finfin, de to største fektet med pinner og smeiset ned løvetenner, enda mor prøver å lære dem at man ikke ødelegger noe som vokser kun for å ødelegge. Vilhellerikke løp og løp, for det meste i en helt annen retning enn den avtalte retningen for turen.

Kostas spiste syreblomster, Vilikke sanket kongler og Vilheller ikke plukket løvetann. Mor loset, jagde, motiverte og gneldret. Det fineste med dagens turterreng er nemlig at nesten ingen andre bruker det. Dermed slipper vi å legge bånd på oss.

Siden utflukten skulle vare noen timer for at Far skulle få gjort noe, rundet vi av på MacDonald's på Klepp. Det er pinlig å erkjenne det, men barna mine elsker det stedet. Det gjør ikke deres foresatte, så det er sjelden vi er der.

Fyttirakkeren. Pinsedagsmiddag på Mac-en, med pulehår, uten sminke, med tre lurvete unger og uten barnefar var en selsom opplevelse. Trøster meg med at vi i det minste ikke ble nektet servering - og at resten av Folket der, iallfall store deler av det, heller ikke var så sirlige i framtoningen.

Jeg kjenner nå at jeg har lyst til å harselere med pinseklientellet på Mac-en, eller MC-Donald, som bror min sier. Men da framstår jeg vel som fordomsfull og nedlatende, og det vil jeg jo ikke. Øh. Uansett har de en egen forståelse av hva hurtigmatkonseptet innebærer på restauranten på Klepp, de tar seg den tiden de trenger, for å si det sånn.

Bergljot, uten sminke og med pulehår og Norrøna-bukser, prøvde å skaffe familien sin mat, mens hun samtidig skulle holde øye med avkommet inne i lekeriet. Etter langt om lenge kunne hun by på tre x happymeal = tørre burgere med ketchup og pommes frittes og Cola light. Fruen selv nøt en big mac med lignende tilbehør. Urk. Ikke godt.

Vilhellerikke slikket ketchup direkte fra begeret, de andre var høylydte men mer siviliserte ved bordet. Det ble en del avbrudd med tissing og henting av mer ketchup og sånt, men i det store og hele gikk det ok. Bortsett fra at min yngste kravlet seg en tur for å gnafle i seg pommes frites på golvet. Hun er nå så bærekraftig, den jenta... Urk.

Vi er hjemme nå. Far oljer fortsatt terrassen. Trampolinen henger der den henger, og hos naboen, som er troende, feirer de tydeligvis mer enn bare den hellige ånd, for der flagger de og går i bunad. De har panoramautsikt over til oss, og jeg gremmes over det de ser. Men men.

Nå skal jeg gå og dusje og sminke meg. Det er aldri for seint!

Fortsatt god pinse.