Natt til i går drømte jeg at jeg var troløs, og det med to uidentifiserbare karer.
Slikt er sjelden kost for ei trøtt, dårlig vedlikeholdt småbarnsmor, og egentlig burde vel opplevelsen gitt meg en opptur. Men nei. Jeg våknet med svart samvittighet.
Det viste seg at også vaniljedeigen hadde drømt om meg natt til i går. Der var det lite damp, for å si det sånn, han drømte at jeg hadde drept to personer, og at han hadde angitt meg til politiet.
"Anga du meg virkelig?" spurte jeg vantro, "du skal jo elske meg i gode og onde dager?"
"Du tror vel ikke at jeg ville bo med en dobbeltmorderske?" repliserte mannen i mitt liv.
Fra nå av skal jeg ikke angre hvis drømmene mine tar meg til steder jeg ikke burde være, det er helt sikkert. Og så håper jeg inni meg at verken vaniljedeigen eller jeg er sanndrømte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar