Sjefingeniør og litt om Sølvpilen (R.I.P.)

Skjæbnens veier er som kjent uransaklige, og det har blant annet avstedkommet at Bergljot er blitt ingeniør. Sjefingeniør, attpåtil. Det som kjenner meg mer enn middels vet at det er ironisk, jeg til og med hylende morsomt, siden jeg er totalt ubrukelig til praktiske gjøremål.

Rett nok er tittelen knyttet til en stillingsgruppe i Staten. I denne etaten er folk flest både tekniske og velutdannede, derfor har de valgt å gjøre ingeniører av oss alle. Men ikke alle har sjef foran, altså, det er bare noen av oss.

Jeg har alltid forfektet at ingeniører er noe annerledes skrudd sammen enn oss andre (nå blir det jo de andre, siden jeg er en selv). Blant annet praktiserer de egne regler for orddeling, alt deles opp i små enheter: bade kar, hoppe tau, gynge hest, sol gangs bris og så videre. Ingeniører er absolutte, ufravikelige, firkantede, fantasiløse, resultatorienterte og fornuftige.

Nå venter jeg på smitteeffekten. At jeg skal bli noe av dette, siden jeg er blitt en av dem. Vaniljedeigen mener jeg allerede er firkantet (jeg foretrekker å kalle det oval), men fornuftig er jeg iallfall ikke. Og jeg er fortsatt ganske god på orddeling (for jeg deler ingenting).

En gang utøvde jeg tekniskpraktisk arbeid, og dette liker jeg egentlig godt å fortelle om (det er til og med mulig jeg har blogget om det før). Det var da eksbilen min, en Nissan Sunny California diesel, pådro seg hull i bakre potte (også kjent som eksosrøret, sotrøret m.m.). Siden jeg om mulig var enda mer ubemidlet da enn nå, bestemte jeg meg for å fikse opp i dette selv. Jeg mener, hvor vanskelig kunne det være?

Sunnyen (som seinere, da Frekkesen overtok den, fikk navnet Sølvpilen (Sølvpikken blant venner) ble plassert over grava på Essoen på Sandnes, og min venninne Mette (som er sosionom) og jeg klarte å lugge av den grusomt fastrustede bakre potten. Vi stappet på den nye, festet med gummioppheng (en slags syltestrikk) og slangeklemme og gratulerte hverandre med vel utført mekanikerarbeid.

Jeg var veldig fornøyd med å ha funnet den tekniskpraktiske siden av meg, dessuten syntes jeg det var fint å ha spart meg selv for store utgifter. Imidlertid gikk vinningen opp i spinningen allerede samme kvelden, for jeg ble tatt i fartskontroll på vei hjem til Stavanger. La oss ikke dvele ved det - poenget er at jeg da innså at det kanskje ikke skulle være sånn at det er meningen med mitt liv at jeg skal mekke noe særlig. Eller utøve ingenørgjerninger. Eller kjøre Sølvpilen.

Men jeg kan godt være sjef.