Jeg var "vaggar" under OL på Lillehammer. Det vil si at jeg var ett av disse mange tusen menneskene som veltet rundt i overdimensjonerte bobledresser i grått/cerise. Jeg er bombesikkert på at noen av oss vaggarna var vel så slitne som atletene etter at vi hadde lekt ferdig. Det blir mye svir innimellom lekingen. En årsak var kummerlige boforhold på feltseng på tolvmannsrom på en skole.
I går var jeg ute og gikk tur i vaggarjakken. Den dukket opp i en sekk etter flyttingen, må si at den var relativt godt bevart etter å ha ligget sammensnurpet og mørkt i mange år. Jeg synes fortsatt at den er ganske stygg, og tvilsom lagring hadde påført den en bisarr lukt også. Men den varmer. Mine tanker gikk til kongen, som også trosser estetikken for å holde varmen. Hans Albertville-jakke er enda gryseligere enn min.
At jeg redebuterte som vaggar hadde muligens også sammenheng med at jeg tidligere denne uka var tilbake på Lillehammer for første gang på 14 år, det var litt fint og litt rart. Håkons pub var tommere enn den pleide å være, men det var angivelig på grunn av en nyetablering med spritservering.
Jeg liker Lillehammer. De som bor der kan framstå som litt innesluttede, men jeg liker stedet og folkene likevel.
2 kommentarer:
Å si at den jakken er 'ganske stygg' må vel skrives på kontoen for understatements?
Jo, ja. Men den er mye, mye finere enn buksa som hører til.
Legg inn en kommentar