Å knuse kanna til kaffetrakteren er skikkelig dustete. Særlig når det skjer fordi noen (jeg) prøver å tømme overskuddsvann fra trakteren i vasken - uten å ta kanna av først.
Og så er det litt irriterende at det er fjerde gangen jeg gjør det - på få år - hvis vi regner med de to gangene jeg har kræsjet innmaten i diverse presskanner.
Heldigvis vet jeg hvor tilbøyeligheten stammer fra. For det må jo være en grunn til at mor mi aldri har hatt en kaffetrakter bestående kun av originaldeler.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar