I aleneleiligheten er temperaturen til enhver tid fem grader høyere enn utetemperaturen. Omtrent. Jeg trøster meg med at det ikke regner inne når det regner ute, og at trekk tross alt ikke er så farlig og ubehagelig som vind.
God helg!
fredag 8. februar 2013
Før jeg fryser i hjel: En stemningsrapport
I aleneleiligheten er temperaturen til enhver tid fem grader høyere enn utetemperaturen. Omtrent. Jeg trøster meg med at det ikke regner inne når det regner ute, og at trekk tross alt ikke er så farlig og ubehagelig som vind.
God helg!
Korrupsjon og moralske dilemma
Antakelig har jeg lagt opp til deg selv, jeg innrømmer det. Jeg har betalt ungene mine for å lese bøker. Tanken var å trigge leselysten. Målet helliger middelet, tenkte jeg, ganske så fornøyd med meg selv.
Men det var før sjuåringen forlangte betaling for å ha lest Barnebibelen fra perm til perm. Det skulle hun ha minst 50 kroner for, sa hun. Lurer på om jeg må tilby henne 100 kroner - 50 for leseinnsatsen og 50 for ikke å si til noen at hun får penger for å lese Bibelen.
Alltid like trivelig å møte seg selv i døra.
Men det var før sjuåringen forlangte betaling for å ha lest Barnebibelen fra perm til perm. Det skulle hun ha minst 50 kroner for, sa hun. Lurer på om jeg må tilby henne 100 kroner - 50 for leseinnsatsen og 50 for ikke å si til noen at hun får penger for å lese Bibelen.
Alltid like trivelig å møte seg selv i døra.
torsdag 7. februar 2013
Litt om tv-mangel og våvete litteratur (sex & sånn)
I går forsvant tv-en fra aleneleiligheten. Egentlig eies den av jobben til eksgemalen (i likhet med kjøleskapet), og i går trengte jobben til eksgemalen tv-en selv. Det hadde sikkert ingen sammenheng med VM i alpint, neida. Hmrf.
Selv om jeg nesten aldri ser på tv, og selv om tv-en til jobben til eksgemalen kun tar inn NRK (iallfall i aleneleiligheten), er det stusselig å være ufrivillig av-tv-fisert. Nå kan jeg jo ikke velge selv om jeg vil se eller ikke se.
Det endte med at jeg fant fram boka jeg begynte på i romjula. Ambjørnsens "Natta drømmer om dagen", om han småsprø Sune Skogen som vaser rundt i skogen og treffer på diverse sære folk i diverse sære ærend. Fin bok. Men litt krevende å hoppe inn i etter halvannen måneds pause, for plutselig husket jeg ikke hvem som er hvem og hvorfor.
Jeg kunne/burde sikkert ha begynt på ny - men det gidder jeg ikke. Jeg stoler på at det demrer etterhvert, altså en naivistisk tilnærming.
I oppveksten leste jeg mye. Jeg leste halve og hele netter, for jeg strevde like mye med å sove da som nå. Etterhvert er livet blitt så hektisk at jeg ikke har funnet tid til (les: prioritert) bøkene, og så har jeg liksom glemt hvor fint det er å bruke tid i parallelle universer, om ikke annet for å få en pustepause fra det egentlige.
Nå vel. Nå går det altså i Ambjørnsen. Hva det blir etterpå, aner jeg ikke. I aleneleiligheten er det to bøker til, en av Isabel Allende (også halvlest av meg) og en av en islandsk forfatter som jeg ikke husker navnet på (tilhører eksgemalen). Det blir nok Allende, jeg orker ikke å lese om halvdøde nordislandske fiskere på 1800-tallet. Jeg vil ha noe lett tilgjengelig som ikke må tygges og tolkes. Jeg vil ha feelgood og happy endings. Braincandy.
Apropos de greiene der; en kollega av meg driver og leser "50 shades of...". Hun er helt euforisk, for den er visst helt fantastisk. Personlig synes det er imponerende at forfatteren har klart å fylle tre permer med S/M og beslektede herligheter, men det kan like gjerne skyldes at jeg mangler fantasi.
For snerpete er jeg ikke (eller?) - og jeg nekter å tro at "50 shades..." er mer våvete og/eller sanselig og erotisk enn for eksempel novellene til Anais Nin. Jeg leste "Ut av redet" og "Venusdeltaet" i fjor - og jeg må si det er saftige saker, ikke minst i lys av at de er skrevet av en kvinne og det for 60-70 år siden.
Dette er pinadø blitt et litteraturinnlegg. Men nå er jeg tom, tross alt har jeg ikke så mye å fare med. Andre som har synspunkter på "50 shades..." (du trenger ikke å ha lest den, for å mene noe, dette er en lavterskelblogg) eller Anais og nedtegnelsene hennes?
Selv om jeg nesten aldri ser på tv, og selv om tv-en til jobben til eksgemalen kun tar inn NRK (iallfall i aleneleiligheten), er det stusselig å være ufrivillig av-tv-fisert. Nå kan jeg jo ikke velge selv om jeg vil se eller ikke se.
Det endte med at jeg fant fram boka jeg begynte på i romjula. Ambjørnsens "Natta drømmer om dagen", om han småsprø Sune Skogen som vaser rundt i skogen og treffer på diverse sære folk i diverse sære ærend. Fin bok. Men litt krevende å hoppe inn i etter halvannen måneds pause, for plutselig husket jeg ikke hvem som er hvem og hvorfor.
Jeg kunne/burde sikkert ha begynt på ny - men det gidder jeg ikke. Jeg stoler på at det demrer etterhvert, altså en naivistisk tilnærming.
I oppveksten leste jeg mye. Jeg leste halve og hele netter, for jeg strevde like mye med å sove da som nå. Etterhvert er livet blitt så hektisk at jeg ikke har funnet tid til (les: prioritert) bøkene, og så har jeg liksom glemt hvor fint det er å bruke tid i parallelle universer, om ikke annet for å få en pustepause fra det egentlige.
Nå vel. Nå går det altså i Ambjørnsen. Hva det blir etterpå, aner jeg ikke. I aleneleiligheten er det to bøker til, en av Isabel Allende (også halvlest av meg) og en av en islandsk forfatter som jeg ikke husker navnet på (tilhører eksgemalen). Det blir nok Allende, jeg orker ikke å lese om halvdøde nordislandske fiskere på 1800-tallet. Jeg vil ha noe lett tilgjengelig som ikke må tygges og tolkes. Jeg vil ha feelgood og happy endings. Braincandy.
Apropos de greiene der; en kollega av meg driver og leser "50 shades of...". Hun er helt euforisk, for den er visst helt fantastisk. Personlig synes det er imponerende at forfatteren har klart å fylle tre permer med S/M og beslektede herligheter, men det kan like gjerne skyldes at jeg mangler fantasi.
For snerpete er jeg ikke (eller?) - og jeg nekter å tro at "50 shades..." er mer våvete og/eller sanselig og erotisk enn for eksempel novellene til Anais Nin. Jeg leste "Ut av redet" og "Venusdeltaet" i fjor - og jeg må si det er saftige saker, ikke minst i lys av at de er skrevet av en kvinne og det for 60-70 år siden.
Dette er pinadø blitt et litteraturinnlegg. Men nå er jeg tom, tross alt har jeg ikke så mye å fare med. Andre som har synspunkter på "50 shades..." (du trenger ikke å ha lest den, for å mene noe, dette er en lavterskelblogg) eller Anais og nedtegnelsene hennes?
tirsdag 5. februar 2013
Bergljot blir studine. Antakelig.
Altså. Fra høsten av blir jeg etter alt å dømme studine igjen. Hvis BI vil ha meg/finner meg skikket/egnet/kvalifisert, skal jeg ta et Master of management-program i Oslo, ved siden av jobben. Hurra (tror jeg).
Ikke vet jeg hvordan det er å være studine og 44. Jeg tror det må bli mindre studentkro og mer studering enn forrige gang jeg var i tilsvarende situasjon. Færre nachspiel. Færre skippertak. Mer struktur. Særlig siden det er jobben som betaler, og siden det skal skrives prosjektoppgave (ulp).
Hjernen er noe nedslipt etter alle disse årene, så jeg er litt usikker på dens evne til å absorbere og prosessere nye kunnskap. Men jeg er motivert, og faget opplevers som relevant og anvendlig i forhold til jobben i Staten, den norske.
Noen her som har skolert seg i voksen alder?
Ikke vet jeg hvordan det er å være studine og 44. Jeg tror det må bli mindre studentkro og mer studering enn forrige gang jeg var i tilsvarende situasjon. Færre nachspiel. Færre skippertak. Mer struktur. Særlig siden det er jobben som betaler, og siden det skal skrives prosjektoppgave (ulp).
Hjernen er noe nedslipt etter alle disse årene, så jeg er litt usikker på dens evne til å absorbere og prosessere nye kunnskap. Men jeg er motivert, og faget opplevers som relevant og anvendlig i forhold til jobben i Staten, den norske.
Noen her som har skolert seg i voksen alder?
Mine nye venner er...
...Steffen i banken, som ringer meg både i og utenfor arbeidstid, når vi har interresse av dette.
...Trond, som er megler, og som skal selge huset mitt. Han er også tilgjengelig døgnet rundt, så å si.
...NAV, som skal se til at barnetrygden og bidrag og den slags blir sånn som det skal være etter separasjonen. Dessverre er det ikke så lett å komme gjennom der på telefon. Og når man først kommer gjennom, og så blir sendt over til Forvaltningen - da kan man like gjerne legge på. De tar rett og slett ikke telefonen. Grrrr.
...Åge, som er samlivsrådgiver/-megler. Han skal se til at vi får på plass en avtale om hvordan vi forvalter omsorgen for felles barn. Tilgjengelig og omgjengelig.
...Anders, som skal ta bilde av huset som skal selges.
...Gro, som er intreiørdesigner og som har laget en utfyllende liste over hvordan huset som skal selges bør se ut for at det skal bli solgt. MYE må bort, og LITT må inn. Ja, vi snakker saueskinn og norgesglass.
...Bodil, som ikke er en ny venn, men som trår til med tid og trøst når samhandlingen med enkelte jeg er pokka nødt til å samhandle med ikke går så bra.
Hva skulle man gjort uten gode venner. Jeg bare spør.
...Trond, som er megler, og som skal selge huset mitt. Han er også tilgjengelig døgnet rundt, så å si.
...NAV, som skal se til at barnetrygden og bidrag og den slags blir sånn som det skal være etter separasjonen. Dessverre er det ikke så lett å komme gjennom der på telefon. Og når man først kommer gjennom, og så blir sendt over til Forvaltningen - da kan man like gjerne legge på. De tar rett og slett ikke telefonen. Grrrr.
...Åge, som er samlivsrådgiver/-megler. Han skal se til at vi får på plass en avtale om hvordan vi forvalter omsorgen for felles barn. Tilgjengelig og omgjengelig.
...Anders, som skal ta bilde av huset som skal selges.
...Gro, som er intreiørdesigner og som har laget en utfyllende liste over hvordan huset som skal selges bør se ut for at det skal bli solgt. MYE må bort, og LITT må inn. Ja, vi snakker saueskinn og norgesglass.
...Bodil, som ikke er en ny venn, men som trår til med tid og trøst når samhandlingen med enkelte jeg er pokka nødt til å samhandle med ikke går så bra.
Hva skulle man gjort uten gode venner. Jeg bare spør.
mandag 4. februar 2013
Slike holder man varmen i sengen
Det viser seg nå at også Bergljots yngste datter har en praktisk tilnæring til påkledning og søvn. Her har hun rigget seg til med ørevarmere. Smart jente.
Fra Cosylan til spekesild, legevakten, PowerPoint og hus-styling
Signe dagen, ladies og evt. mannlige lesere! Jeg innser at den siste tids blogging har vært noe mollstemt og stusselig, uten at jeg kan love at det blir stort lystigere med det første. Men til sommeren, når jeg er flyttet på, har kontroll på ting og generelt sikkert er høy på livet - da blir det nok morsommere å følge Bergljot. Håper jeg iallfall.
En uke med mine søte små er tilbakelagt, og jeg trekker pusten før kjellerleiglighettilværelsen. Disse barneukene går fortere enn jeg liker, sikkert fordi det er så mye som skjer; jeg peser av gårde til jobb, skole, barnehage, SFO, håndball, speideren, kor, barneidrett, fotball - og alt er travelt, hele tiden. Marginene er (for) små, og det blir (for) lite kos. Men det må jo også bli bedre når livet er kommet inn i den nye fasen på ordentlig?
Parallelt med logistikken er det blitt ryddet, vasket, rensket og kastet (jf. tidligere innlegg) - for fredag hadde jeg jo interiørkonsulent. Interiør er på ingen måte min sterkeste side, det innrømmer jeg glatt. Damen var heldigvis taktfull og omgjengelig, og jeg tror vi er kommet til en felles forståelse av hva som må gjøres før onsdagens fotosession. MYE skal bort, og NOE skal inn. I dag skal jeg på dilldallshopping - duftelys, sengetepper, urter, lime - og kanskje til og med et aldri så lite saueskinn.
En levende orkide og en kvast tulipaner må jeg også ha. I eksgemalens fravær har jeg pælmet ut nesten alle plantene i huset, i en erkjennelse av at de verken var så veldig levende eller så veldig pene. Jeg forbereder meg nå på kritikk for dette, da eksgemalen ikke liker å kaste planter som antakelig fortsatt lever, uansett hvor stygge de er. Ja ja, han får bare sutre.
Så litt om helgens høydepunkter. Det ble lite champagne og sigar, for å si det sånn - derimot ble det litt drama. Og da mener jeg ikke primært dugnaden for håndballen. Neida! Lørdag ble tilbrakt på legevakten med ett av mine barn, det var litt sånn babubabu for noe som burde medisineres litt fort - men ikke noe farlig. Stavanger Legevakt er ikke det festligste stedet å vært på en lørdag i februar, la nå det være klart.
Vi ventet. Og ventet. Og ventet. Og så fikk vi endelig registrere oss, etter å ha ventet i nærmere halvannen time. Siden vi ble klassifisert som et "grønt" tilfelle (heldigvis, egentlig), ble det enda mer venting før vi omsider fikk komme inn til en søt liten dansk doktor. Han undersøkte barnet grundig, både her og både der - og kom fram til samme diagnose som jeg. Men så stemte det ikke helt i forhold til blodprøver og crp, dermed ble det barneavelingen på SUS - for sikkerhets skyld.
På barneavdlingen ble det enda flere undersøkelser, blodprøver, urinprøver og fuglene vet hva. Heller ikke der klarte de å lande på en bombesikker diagnose, for ting stemte ikke helt etter boka. Vi hutet hos av gårde i åttetida med en resept på antibiotika - og en henvisning til videre utredning. Den skal for sikkerhets skyld utføres SAMTIDIG med fotograferingen av huset, så her blir det enda mer organisering. Bare for å presisere: Pillene ser ut til å virke, barnet er i god form - og alt blir nok bra.
Og så til den jævla silda (se tittel). Jeg trodde det knapt fantes noe verre enn å knuse ei flaske med 300 ml Cosylan på kjøkkengulvet, rengjøringsmessig altså. Jeg tok feil! I går ramlet eksgemalens bøtte med kryddersild ut av kjøleskapet da jeg åpnet døra. Vi snakker nesten et kilo med sild, badende i passende mengder saltlake. For svarte. Alt kleiset selvsagt utover gulvet. Jeg har vasket og vasket og vasket, uten såpe, med Zalo, med Cillit Bang, med mop, med microfiberklut for hånd - men gulvet er fortsatt seigt. Fugene orker jeg ikke en gang å snakke om.
Vel vel vel. Også dette innlegget er preget av sorg, klin og elende. Det er også skjedd hyggelige ting den siste uka, for eksempel har jeg funnet P2 på radioen i bilen, og det er helt fantastisk! P2s nyhetsmorgen er et strålende alternativ til pludderet på Jærradioen.
Den andre positive som er skjedd, er at jeg ikke må gå på PowerPoint-kurs torsdag og fredag likevel. Jeg suger i PP, og ble tvangspåmeldt. Nå er kurset avlyst grunnet for få påmeldte. Hurra!!!!
Dett var vel dett, for nu.
En uke med mine søte små er tilbakelagt, og jeg trekker pusten før kjellerleiglighettilværelsen. Disse barneukene går fortere enn jeg liker, sikkert fordi det er så mye som skjer; jeg peser av gårde til jobb, skole, barnehage, SFO, håndball, speideren, kor, barneidrett, fotball - og alt er travelt, hele tiden. Marginene er (for) små, og det blir (for) lite kos. Men det må jo også bli bedre når livet er kommet inn i den nye fasen på ordentlig?
Parallelt med logistikken er det blitt ryddet, vasket, rensket og kastet (jf. tidligere innlegg) - for fredag hadde jeg jo interiørkonsulent. Interiør er på ingen måte min sterkeste side, det innrømmer jeg glatt. Damen var heldigvis taktfull og omgjengelig, og jeg tror vi er kommet til en felles forståelse av hva som må gjøres før onsdagens fotosession. MYE skal bort, og NOE skal inn. I dag skal jeg på dilldallshopping - duftelys, sengetepper, urter, lime - og kanskje til og med et aldri så lite saueskinn.
En levende orkide og en kvast tulipaner må jeg også ha. I eksgemalens fravær har jeg pælmet ut nesten alle plantene i huset, i en erkjennelse av at de verken var så veldig levende eller så veldig pene. Jeg forbereder meg nå på kritikk for dette, da eksgemalen ikke liker å kaste planter som antakelig fortsatt lever, uansett hvor stygge de er. Ja ja, han får bare sutre.
Så litt om helgens høydepunkter. Det ble lite champagne og sigar, for å si det sånn - derimot ble det litt drama. Og da mener jeg ikke primært dugnaden for håndballen. Neida! Lørdag ble tilbrakt på legevakten med ett av mine barn, det var litt sånn babubabu for noe som burde medisineres litt fort - men ikke noe farlig. Stavanger Legevakt er ikke det festligste stedet å vært på en lørdag i februar, la nå det være klart.
Vi ventet. Og ventet. Og ventet. Og så fikk vi endelig registrere oss, etter å ha ventet i nærmere halvannen time. Siden vi ble klassifisert som et "grønt" tilfelle (heldigvis, egentlig), ble det enda mer venting før vi omsider fikk komme inn til en søt liten dansk doktor. Han undersøkte barnet grundig, både her og både der - og kom fram til samme diagnose som jeg. Men så stemte det ikke helt i forhold til blodprøver og crp, dermed ble det barneavelingen på SUS - for sikkerhets skyld.
På barneavdlingen ble det enda flere undersøkelser, blodprøver, urinprøver og fuglene vet hva. Heller ikke der klarte de å lande på en bombesikker diagnose, for ting stemte ikke helt etter boka. Vi hutet hos av gårde i åttetida med en resept på antibiotika - og en henvisning til videre utredning. Den skal for sikkerhets skyld utføres SAMTIDIG med fotograferingen av huset, så her blir det enda mer organisering. Bare for å presisere: Pillene ser ut til å virke, barnet er i god form - og alt blir nok bra.
Og så til den jævla silda (se tittel). Jeg trodde det knapt fantes noe verre enn å knuse ei flaske med 300 ml Cosylan på kjøkkengulvet, rengjøringsmessig altså. Jeg tok feil! I går ramlet eksgemalens bøtte med kryddersild ut av kjøleskapet da jeg åpnet døra. Vi snakker nesten et kilo med sild, badende i passende mengder saltlake. For svarte. Alt kleiset selvsagt utover gulvet. Jeg har vasket og vasket og vasket, uten såpe, med Zalo, med Cillit Bang, med mop, med microfiberklut for hånd - men gulvet er fortsatt seigt. Fugene orker jeg ikke en gang å snakke om.
Vel vel vel. Også dette innlegget er preget av sorg, klin og elende. Det er også skjedd hyggelige ting den siste uka, for eksempel har jeg funnet P2 på radioen i bilen, og det er helt fantastisk! P2s nyhetsmorgen er et strålende alternativ til pludderet på Jærradioen.
Den andre positive som er skjedd, er at jeg ikke må gå på PowerPoint-kurs torsdag og fredag likevel. Jeg suger i PP, og ble tvangspåmeldt. Nå er kurset avlyst grunnet for få påmeldte. Hurra!!!!
Dett var vel dett, for nu.
Abonner på:
Innlegg (Atom)