Jeg har noe å dele. Jeg dater litt for tiden. Det gjør Sønnen, den enbårne også - og om sant skal sies, tror jeg vi er like hinsides verliebte begge to. Litt mer innafor for en femtenåring enn en snart femtiåring, men det får vi ikke gjort noe med.
Med to tenåringer i huset og ei som hadde gitt en arm for å være tenåring, er det ikke fritt for at det følges med. Det himles med øynene, og de gode rådene hagler når du venter det som minst.
Som da jeg spurte Vilikke, 13, om hun synes det er kleint at mamma er så tussete. Barnet smilte mildt overbærende, og svarte følgende:
"Nei, mamma. Det er helt greit. Det viktigste er at Han er snill med deg, og at han ikke gjør deg gravid."
Takk og amen. Det skulle jammen meg tatt seg ut.
God helg!
