tirsdag 28. mars 2017

Bergljot lærer keivhendt datter å strikke

Neida. Det gjør hun selvsagt ikke. Hvordan i svarte heiteste skulle jeg fått det til?

Ti prosent av verdens befolkning er født med høyrehånda på venstre side, har jeg lest et sted. Dette gjelder flere gutter enn jenter, og det skal visst nok være noe arvelighet inne i bildet. Det sies at de keivhendte stort sett er som folk flest, men de skal visst nok være spesielt kreative, som gruppe.

Jeg har satt til verden en sånn unge. Hun er sannelig meg kreativ, og hun er det første av mine barn som strikker frivillig. Heldigvis tar skolen den ballen - for jeg har jo skjønt at disse alternativt monterte hendene kan medføre utfordringer.

Pingus klasse er utstyrt med tre keivhendte unger. To av dem strikker motsatt vei enn folk flest. Min datter er en av disse, så klart. Hvorfor gjøre det enkelt, liksom. Strikkere på ti år har det med å miste masker, øke masketall i hytt og pinevære og strikke med feil tråd. Dette kan være krevende nok å rydde opp i i et vanlig strikketøy. Min erfaring er at operasjonen er nærmest umulig når det strikkes i motsatt retning.

Selv om hodet mitt skjønner hvordan det bør gjøres, forstår ikke hendene det. Det er ikke bra for klasseslangen, for å si det sånn. Klasseslangen, eller bokormen, er klassens fellesprosjekt som går på rundgang mellom hjemmene.

Hos oss ble det bråstopp etter en massiv maskemisting i går. Men vi holder motet oppe! En slange trenger da ikke å være symmetrisk og ha en standard maskevidde. Og alle trenger ikke å ha høyrehånda på høyre side. Sånn er det med den saken. Ikke sant?

2 kommentarer:

Anonym sa...

Eg er keivhendt, mor mi er keivhendt, dotter mi er keivhendt. -Og eg er lærar i ungdomsskulen. Har aldri vore utsett for noko som helst press i forhold til det å vera keivhendt, slik mor mi kanskje opplevde.
Nokre keivhendte elevar vil laga mykje styr rundt det å vera keivhendt og strikking. Som den ihuga strikkaren eg er, ser eg på det som mi oppgåve å avdramatisera dette med strikking og venstrehendthet.
Det einaste keivhendte treng av spesialutstyr etter mi meining, er ei saks. Vel å merka om dei klipper ein del. Til dømes ved syarbeid.
Så det å ha ein keivhendt unge er ikkje noko som treng innbera noko ekstra styr.
Om me keivhendte i tillegg til å vera keivhendt har spesielle eigenskapar, har aldri eg merka. Eg brukar bevisst ordet keivhendt, fordi eg aldri har opplevd noko negativt med det å vera keivhendt, og syns det er eit heilt greitt kvardagsomgrep på fenomenet. Helsing Cilla

Bergljot sa...

Enig med deg, Cilla - i det store og det hele er det lite heft med disse greiene. Selv om jeg ikke vet min arme råd når det gjelder den strikkinga. Pingu har ennå ikke fått egen saks, vi har brukt de nøytrale som kan brukes fra begge sider.