Først: Takk til deg som uttrykker et mildt savn etter Bergljot i kommentarfeltet under forrige innlegg. Slike utsagn rører en halvslapp blogger i feriemodus.
Jeg kan meddele at ferien nesten er over, det eneste som gjenstår er uka i Nord-Polen. Den skal begås i neste uke i regi av AS Jomfrureiser, et joint venture (nei, ikke sånn joint) bestående av meg, mor mi og søstra mi m/ barn.
Jeg er blitt smertelig klar over at de tre jeg er ansvarlig for må ha et intensivkurs i skikk & bruk før vi reiser, og tiden er mildest talt knapp. Siden dere andre sikkert har unger som hører etter, som sitter pent ved bordet, som legger seg når de skal, som ikke skal HA alt mulig hele tiden, som ikke krangler og som ikke utøver vold mot hverandre, skal jeg IKKE dele hvordan det er hos oss.
I lys av dette kan Polen-prosjektet kanskje framstå som noe risky - men altså, vi har en reprensetant fra Barnevernet med oss i AS Jomfrureiser. Så det går nok bra, til slutt.
Det har også tross alt gått bra i den delen av ferien som er tilbakelagt. Berljot har satset på aktiviteter (les: utsliting av avkom), og dette har til dels vært vellykket. Vi har vært på fjelltur, hyttetur, badeland (en fest når man er alene med tre barn, anbefales...!), museum, mormorbesøk, strand og fuglene vet hva.
For å toppe det hele har jeg meldt oss inn i Turistforeningen OG kjøpt lakenposer til hele balletten liksom for å markere for meg selv at jeg faktisk mener alvor. Livet er en fest, dere.
Jeg HAR hatt ei uke uten unger også. Da var jeg vertinne og reiseleder for fire amerikanere. Og da de hadde reist, sov jeg. Sov og sov og sov. Og klippet hekken med den nye hekkesaksa mi, heldigvis var jeg så godt som i mål da jeg saget over skjøteledningen.
Men jeg har gaffateip.
6 kommentarer:
Ja, alle vi andre har jo selvfølgelig unger som aldri maser om den fjerde isen, får sove på tross av en innbilt flue på soverommet eller som alltid er høylydt entusiastisk til ethvert aktivitetsforslag fra mor og far....
Noen ganger er det ok at ferien tar slutt. Sånn litt. For et lite øyeblikk.
Jepp, ingen krangling her. Ingen slossing, kjefting, kverulering e.l. Heller ingen som griner i butikken etter å ha fått flere påpekte ting, fordi de fikk "bare ting de ikke ville ha". Ingen som legger seg ned og gnir brillene sine i gulvet fordi han ikke får godteri til frokost på f.eks. en onsdag. Derfor føltes det litt meningsløst å sende ungene på SFO og i barnehagen i dag når vi likevel har fri.
God tur til Nord-Polen!
Det der med å kappe av skjøteledningen til hekksaksa kan jeg fortelle at du ikke er alene om å ha gjort..
Hey!
Og jepp, har store unger som er slutta med krangling..ehh nope!
Ungene har heldigvis vokst fra kranglinga, de er 18 og 20 så det skulle i grunn bare mangle!! De har forøvrig også vokst i fra å være med på ferie (med mindre det det er snakk om interessante utenlandsturer som mor og far betaler) Men du verden, man har hatt sin andel av krangel - tildels med vold, mas og surv opp igjennom årene.... så jeg nyter timer på solseng uten forstyrrelser, bilturer uten at noen spør (gnager) om hvor langt det er igjen!!!! Mens jeg tenker at det var herlige år med unger og det som hører med, men det er helt greit å gå videre også :-) Synes forøvrig det var storveis å se et nytt innlegg! Hurra og god tur til Nordpolen! Gro
Det klappes og heies fra Bergen. Tips mht. skjøteledningen: sleng ledningen bakover høyre skulder (hvis du er høyrehendt) når du massakrerer hekken, da holder ledningen seg unna. Kanskje. Du er ikke alene i skjøteledningskappeforeningen. Og god tur!
Legg inn en kommentar