Hurra for Nokia - not, for hekkan. Og grov forsovelse.

Jeg disponerer en veldig staselig og smart telefon fra Nokia. Den kan visst gjøre store ting (det sier iallfall de som har giddet å lese manualen), og den tar faktisk veldig fine bilder. Men!!! Den slår seg av både titt og ofte. Og ikke bare det, slår den seg av idet du mottar en SMS, så kan du plystre langt etter SMS-en. Den forsvinner nemlig ut i lufta et sted, for aldri å komme tilbake.

Telefonen fungerer selvsagt også som vekkerklokke - når den virker. I natt virket den for eksempel ikke, noe som resulterte i kollektiv forsovelse. Eller mer presist; jeg våknet av at ungene sloss klokka 08:10. Som min datter understreket flere ganger - hun hadde ikke forsovet seg, for hun hadde jo faktisk stått opp da jeg kom til meg selv vel to timer seinere enn planlagt. Joda.

De ble støvtørret, påkledd, foret og levert på skolen før klokka ni. Eldstemann leverte seg selv, mens jeg måtte tilstå min brøde for to kontaktlærere. "Du er iallfall uthvilt nå," sa begge, uavhengig av hverandre. Lurer på om det kan være en standardreplikk?

Forsovelser kan skje, men det skjer aldri meg. Faktisk. Jeg kommer aldri for seint til noe (derimot er jeg veldig ofte forholdsvis altfot tidlig). Derfor var det ekkelt i dag. Og det var ekkelt fordi dette er den første uka på ny skole for både meg og mine tre barn, og vi trengte ikke den starten.

Nå er det bare å håpe at barnefaren ikke informeres om det inntrufne. Det hadde toppet kaka, lissom.