Den gode nyheten er at jeg slettes ikke er der, for jeg får rikelig med kos. Av katta, for eksempel. Han klorer og biter også, så vi har det ganske vilt.
Ungene er også rause med klemmene. Og en av dem har sågar slått seg ned i senga mi på fast basis. Opphavet til dette arrangmentet er at hun er så, eh, høylytt på kveldene at storesøsteren ikke får sove.
Nå som han klorende og bitende har markert på madrassen hennes, er det en viss risiko for at samsovingen (med meg) kan bli mer varig enn forutsett. Med mindre jeg får fingeren ut og tatt meg til IKEA for å kjøpe ny madrass, da.
Og sånn går nå dagene. Trenger du kose-robot, eller får du det du trenger man(n)uelt?
Bildet er tjuvlånt fra www.enklereliv.no
4 kommentarer:
Koselig!!
Men sikkert bedre enn ingenting ;-)
Kanskje kastrering løser litt av problemet?
Håper du tenker på katta nå, Knutine :-) Han er grundig fikset, men han skjønner det visst ikke selv.
Legg inn en kommentar