Da må jeg vel kjøpe meg stikksag, da.

En av ulempene med å ikke disponere mann på fast basis, er at man ikke har tilgang på verktøy. Ikke har man tilgang på noen til å anvende det heller. Jeg driver, som gjentatt til det kjedsommelige, rovdrift på mine venninners ektemenn når jeg har teknikalske behov jeg (eller Siri) ikke kan løse selv, og nå må jeg visst til pers igjen.

Det nærmer seg avreise til Nord-Polen, vet dere. Og jeg har katter. Av en eller annen grunn fikk jeg eneomsorgen for disse etter bruddet, det viser seg at jeg har hatt dem på særeie hele tiden, jeg har bare ikke visst om det. Det er lite plunder med dyra i det daglige - men litt styr når vi skal på tur.

Mat skal de jo ha. Og tak over hodet. Han med løveklippen tåler neppe vann og lave temperaturer, og hun andre, vilkatten, liker også å komme inn en gang i blant.

Jeg har landet på at løsningen må bli kattedør. Denne ble bestilt på nettet i hui og hast på mandag, og i går kom den. Men døra må altså settes inn i ytterdøra, og da hjelper det ikke med bakgrunn fra 4H eller bondegård. Det gikk utrolig raskt å rekruttere håndverker, faktisk. Bodil-mannen har satt inn kattedør før, og han sa seg straks villig til å bistå.

Problemet er at Bodil-mannen bygger hytte, og at verktøyet hans befinner seg et sted i sirdalsområdet. Jeg har en slags drill, men den er antakelig ikke helt prima siden eksgemalen mer enn gjerne gav den fra seg da vi delte innholdet i garasjen. Dessuten mangler den bits. Uansett får jeg nok lånt meg en drill, En Nakamura eller noe. Verre er det med stikksaga.

Jeg har ringt og ringt rundt i nær og fjern omgangskrets, men en stikksag har til nå ikke vært å oppdrive. Det kan i verste fall bety at jeg må ut og handle selv - at jeg må på Clas Ohlson eller Biltema eller COOP Bygg eller et tilsvarende skrekkelig sted. For å kjøpe et et verktøy jeg garantert aldri kommer til å bruke igjen, noensinne. Så bortkastet det vil være i såfall.

Det er uansett greit å få på plass kattedøra i såpass god tid at de som skal bruke den lærer seg konseptet. Tiden er ikke på min side, for å si det sånn.

Om en dag eller to reiser mopsen til avlastningshjem nr. 2, hvor hun skal bo fram til hennes egentlige foreldre kommer hjem fra ferie. Det blir litt trist, for vi har i grunnen blitt vant til hverandre nå. Det jeg ikke kommer til å savne, er håravfallet hennes. Jeg trodde hunder skulle røyte på våren, men sånn er det åpenbart ikke. Og så gidder man liksom ikke støvsuge så mye heller, siden dyret reiser snart, og siden hun åpenbart vil fortsette å røyte.

Altså blir det lite husvask. Og siden det ikke er så koselig å være inne i nedsjaska hus, får jeg gjort litt utendørs. Steinbedet mitt begynner å ta form - iallfall den delen av det som har med stein å gjøre. Det må nok puttes nedi noen flere stauder før det egentlig kan kalles bed.

Ruth Kristin og jeg hentet tilhengerlass på tilhengerlass med stein etter avtale med en bonde på Jæren som er kompis med en venninne av Ruth Kristin - men mer stein måtte til. Dermed kjøpte jeg meg et tonn med elvestein fra en nettleverandør, og det er dette tonnet som nå er fordelt i bedet. Det ble ganske vellykket, om jeg skal si det selv.

Som bildet viser, er hekken noe puslete etter vinteren (og etter at Bergljot gikk bananas med hekkesaksa i forrige uke). Og som bildet også viser, har jeg ennå ikke anskaffet meg kantklipper, det får eventuelt komme etter stikksaga. Men steinene er bra, ikke sant?

I dag blir det verken steinlegging eller støvsuging, for jeg skal kjøre motorsykkel med kollega Bjørn. Etter at jeg eventuelt ha kjøpt meg stikksag. Hrmf.