Bergljot tar grep innen kosthold

Jeg har vært på RIMI og kjøpt tre eksemplarer av Susanne Kaluza-matboksen. Den har, som min fars hus, mange rom, den er sammenkrasjbar når den ikke er i bruk og den kan oppvaskmaskinvaskes.

Egentlig får jeg prestasjonsangst av flerrommede matbokser. Mine barn er nemlig enkle i kosten (det går i prim, leverpostei og ost) - og de er livredde grønnsaker. Det er også en kjensgjerning at mora er dårlig på å lage pastasalater og fullkornsmuffins i gryotta.

Spørsmålet er om struktur kan være med og påvirke innhold. Vil jeg ta meg selv på tak og bli flinkere til å putte avva saker nedi boksene, nå som jeg har bokser som legger til rette for (les: krever) det? Vil mine kresne konsumenter la seg lede (les: lure)?

Og hvis ikke, er det gangbart å bare legge brødskiver rundt omkring i de forskjellige rommene? Tre kneipblingser uten smør men med prim, med eget rom?

Går dette prosjektet som forhåpet, vil både mine barn og jeg gjennomgå en slags nisteutvikling i positiv retning. Og går det i dass, vil det uansett se ut som om vi er blant de viderekomne. Kan det i det hele tatt gå galt? Nei, det kan det ikke.