Bergljot er på nett. Og nå virker dessuten kattedøra.

Her kommer en aldri så liten tilståelse, og dette er litt pinlig, så ikke si det til noen. (Det er derfor jeg hvisker). Tingen er at jeg ikke har hatt internett i singelresidensen. Ikke fordi jeg har tatt et bevisst standpunkt om at jeg ikke vil ha sånt - neida, grunnen er at jeg ikke har visst hvordan jeg skulle komme meg innpå. Eller utpå.

Da jeg og Lyse ble enige om at de skulle få levere strøm til meg, snakket vi for så vidt om internett. Jeg bestilte - og så trodde jeg dett var dett og at det bare var å skru på maskinen, og så ville jeg være på verdensveven. Men nei.

Og sånn har nå ukene og månedene gått. Her om dagen tok jeg grep og ringte til Lyse for å snakke ut. Det vil si, først sang Enya en halv cd for meg - og så tok de telefonen. Det var fint. Ikke Enya, altså.

Lyse-mannen var snill. Han kunne fortelle at jeg hadde et internettabonnement, men at det ikke var aktivert. Følgelig har jeg iallfall ikke betalt for noe jeg ikke har hatt, og det er jo bra. Han kunne også fortelle at jeg har alt utstyr jeg trenger i heimen, det vil si en grå boks med to antenner, og at det er en trådløsdings inne i den boksen.

"Men jeg har ikke en sånn boks. Den eneste boksen jeg har funnet er hvit, og den har ikke antenner," sutret jeg.

Og så sa jeg noe om at tidligere eier sikkert hadde tatt den med seg, for det var han nemlig troende til, og at jeg nok sikkert ikke hadde utstyr i huset.

Men det avviste Lyse-mannen, for han hadde nemlig kontakt med boksen, så jeg ble bedt om å dra hjem og lete en gang til. Mulig han hørte at jeg var litt nedstemt da jeg la på, iallfall ringte han oppigjen og tilbød seg å sette opp det trådløse nettverket mitt over telefon. For at jeg skulle slippe å dille inne på "Min side" på www.lyse.no. Det hadde nok bare ført til mer ringing uansett.

Jeg lette mer etter den hekkans boksen, men fant den fortsatt ikke. Det ble enda en samtale med en annen Lyse-mann, etter enda mer Enya, og han sa at det av og til var litt kluss med internetten i disse sameiene. Men at det var sannsynlig at boksen var i sikringskapet.

Jeg så i sikringsskapet for fjertende gang, der var det fortsatt ingen boks, men siden det var to stikkontakter der, trakk jeg ut ledningene i dem. Om dere skjønner. Altså, det er derfor jeg måtte finne the box, for å restarte anlegget ved å trekke ut stikkontakten.

Men kom internetten til meg? Neida. Så da gikk jeg til Bjørnar, naboen. Med tårer i øynene og klump i halsen. Og Bjørnar ble med meg hjem, inn i yttergangen (denne uka har jeg ungene, og det ser ut deretter, så INGEN får komme lenger inn til inn i yttergangen).

Bjørnar kikket i sikringskapet og på de intravenøse ledningene, han røsket litt inni der, og gjett hva! Han fant the box. Den viser seg å være gjemt/innebygd bak et deksel - trolig av tidligere eier. Og ikke nok med det, etter at Bjørnar hadde tatt på ledningene, fant jeg wifi-nettverket mitt også. Ikke til å tro; den mannen har magiske hender.

Ungene er fra seg av glede over at de endelig kan spille dataspill - selv er jeg litt ambivalent siden det egentlig har vært litt deilig å slippe maset om dataspill. Men jeg får vel sette en grense eller to, så ordner det seg.

Og så litt om kattedøra, som fram til nå er blitt benyttet av nær sagt samtlige katter i gata. Bortsett fra den ene min, som ikke begriper konseptet. Nå har Bodil-mannen saget litt mer i døra, og luka virker som den skal. Altså er det bare Rasekatten som kan bruke den. Utrolig bra.

Kanskje jeg skal chippe ungene og få dem til å bruke luka, da vaser de iallfall ikke bort nøklene sine.