Noe av det viktigste ved å være til stede i sosiale medier, er at du holder deg der. Tier du stille for lenge, blir du fort glemt. Du blir fort taus også - for etter en stund vet du nesten ikke om du har noe på hjertet. Riktig rart er det.
Nå vel. Jeg ser at jeg har fått flere følgere post mortem, og det er både hyggelig og ufortjent. Det er til og med noen som har lagt inn "Høyt savnet, dypt elsket"-kommentarer under mitt siste innlegg i fjor (vel, jeg har kanskje skrevet om litt i gjengivelsen her, men det er min blogg, og jeg skriver det jeg vil. He he.)
Siden i fjor har villkatten blitt tam, og den har vokst seg forholdsvis stor. Rasekatten er fortsatt forholdsvis vill, men den biter ikke så ofte som før (kun når den må børste håret, egentlig). Ungene og Gemalen er de samme gamle, bare enda litt gamlere. Og det er for så vidt jeg også. Til og med jobben er den samme - er det rart at det ikke har vært så mye å snakke om?
Enkelthendelser har det vært, som da Blåsbortdagen rammet trampolinen vår sånn at den kvestet to biler (nei, ikke våre). Og så har Bergljot sunget karaoke på litausk (litauisk? litaunesisk) - noe som var meget mer vellykket enn den påfølgende tolkningen av Whitney Houston, for den var virkelig ikke bra.
Jeg jogger fortsatt som besatt, men har anstendighet til ikke å flæsje det på Facebook med offentlig Endomondo-profil (jeg synes egentlig at alle andre bør lære av meg der, for ingen liker å lese om andres trening på Facebook. Så vet dere det.). Jeg har vært på jentetur i Tyrkia, det anbefales alle jenter som synes at det får litt lite oppmerksomhet i hverdagen. (NB! Reis utenfor høysesong, da unngår du utidig konkurranse).
Ellers så har jeg kastet nesten alle de stygge orkideene våre, Gemalen har ryddet i garasjen (uten at jeg egentlig ser noen forskjell), jeg har anskaffet meg Hamsun-biografien til Kolloen, men den er jeg ikke kommet i gang med siden jeg trenger tid på å fordype meg i Anais Nins "Venusdeltaet". Kommer den som tegneserie, blir den forbudt å selge over disk - for å si det sånn.
Og det var vel egentlig det, så dere som fortsatt er der, skjønner nok at dere egentlig ikke har gått glipp av så grusomt mye.
11 kommentarer:
Men vi har altså savnet deg veldig :)
Mvh
Myrsnipa, som ikke får lov til å kommentere av Blogger.
Gjør Blogger ekle ting med deg også? Urk, jeg savner den gamle versjon (den som var før den forrige). Og takk!
JÅÅÅR BÆKK!!!! HÆPPINESS!!!!
Jeg måtte lese en ekstra gang for å se at jeg leste riktig når jeg skjønte at det hadde blitt liv igjen her! Jeg har fulgt din bror i ditt fravær. Klarer jeg å henge med hos dere begge ;-) ?
Gøy å få en oppdatering! Velkommen tilbake!
Nei, no vart e glaaaaaaaa:) Favorittbloggeren min e tebake:):):):)
Det er berre so bra at du verkeleg har stått opp få de døde ;)
Kjære kjære Fjase-B, jeg har savna deg!!! Ta det til deg, sug på karamellen, jeg strør ikke akkurat rundt meg med klemz og koz i tide og utide. Men nå er det tide, jepp hepp. Hurra! Følte du forventningspresset til å skrible de herligste fjasesetninger nå? :-)
Så det er flere enn meg som har vært bortevekk lenge. Du lenger enn meg faktisk. Trivelig å se deg igjen, jeg humrer ofte over skribleriene dine.
Kjekt å ha deg tilbake! :)
Nei du, dette var stas!
Ja, jeg oppdaget det sent - men til gjenggjeld SÅ godt.
Hipp hurra og tommelopp for sparketisidentildesomskriveromtreningpåfacebook.
Legg inn en kommentar