torsdag 1. september 2011

Kampen mot muskelsvinnet

"Jogging er for folk som er for dumme til å se på tv," påstår Frk. Frekkesen.


Ganske frekt, synes jeg, for jeg er da ikke så dum. Jeg er bare halvgammel og smådesperat, for jeg har lest i VG at damer på 40+ først og fremst må kjempe mot/baske med muskelsvinn når de (okei, vi) skal trimmes opp.

Muskelsvinn. For et grusomt, negativt ladet ord. Så grusomt er ordet, eller mer presist framtidsutsiktene, at jeg begynte å jogge nesten umiddelbart. Ikke fordi det er så stas å jogge, men fordi jeg må gjøre noe mens jeg venter på at den ultimate treningsformen for nettopp meg skal dukke opp.

Nå har jeg jogget flere ganger i uka i en hel måned. Jeg venter fortsatt på at det skal bli gøy, men det har iallfall blitt mindre ugøy. Dessverre kan jeg ikke melde om endorfiner, det er mulig disse er blitt vasket bort sammen med de svunne musklene. Hva vet vel jeg. Men man kan jo ha et godt liv uten endorfiner, sikkert, så jeg klager ikke.

Det fine med jogging er at det kan utøves på kort varsel i nærområdene, og at man strengt tatt ikke trenger annet utstyr enn gode sko. Og så får man relativ god effekt på ganske korte økter over ganske kort tid. Dette er helt i tråd med Bergljots treningsfilosofi, som går ut på at man skal ha "minst mulig innsats - mest mulig effekt".

Mest effekt får man visst av intervalltrening og motbakkeløp, men jeg er ikke helt klar for slikt. Medbakkeløp er mer min greie. Fortrinnsvis i medvind.

Andre muskelsvunne mosjonister der ute? Hvis ja, stå fram!

16 kommentarer:

Liv-Inger sa...

Nå har jeg enda litt å gå på i forhold til 40-årskrisa (ja, jeg gnir det inn!!), men jeg har skjønt at jeg må ta tak allerede nå. Alternativet er bilringer i stedet for magemuskler, fiskeboller i stedet for armmuskler, og en rygg som tåler nada. Også jeg jogger. Fordelen er som du sier at man ikke må dra noe sted for å jogge. Man bare kaster seg ut døra, og så er man i gang. Jeg er avhengig av musikk på øret. Uten er det jo ikke noe som driver meg fremover! Men jeg bruker treningsstudio også. Der satser jeg på step og så prøver jeg å trene styrke en gang i uka. Så får vi se da. Hvor lenge det varer!

Tvi tvi, Bergljot! Jogg i vei. De som jogger er smarte! Så det så! :-)

alexia sa...

jeg har bare muskelsvinn. Syns det er pinlig å begynne å jogge. Det er så offentlig liksom, alle ser jo hvor dårlig form jeg er i. Kanskje, om et omfattende strømbrudd brøt ut- kunne jeg lurt meg ut.

Shy B sa...

Herregud, her snik eg meg til å lese litt blogg når eg helst burde gjere noko festleg budsjettarbeid. Og no berre flirer eg. Du er så morsom, skriv så bra at budsjettarbeid går med eit smil.
Men jogge gjer eg ikkje. Kan faktisk skylde på ein no 5 månaders trøbbel med betennelse i anklelen. Slik er det når 50 årskrisa er nærmare enn 40 års krisa.
Om eg hadde jogga dersom ankelen var bra, er eit anna spørsmål...

Gafflan sa...

Jo! Jag väntar också på den ultimata sporten för mig, alltså den som jag behöver göra minsta möjliga i men ändå vinna mest. Under tiden så powerwalkar jag med tyngder i händerna men glömmer bort att jobba med armarna så vikterna är mer med som ballast. Jag har "begåvats" med "volanger" runt magen, "julgran" på ryggen och "vingar" under armarna...det låter ju så mycket bättre än bilringar runt magen och på ryggen och gäddhäng under armarna! ;D
Heja Bergljot!!

Jonna sa...

Jeg står fram! Meg og deg, Bergljot.... Den 40-års krisa sitter hardt i.
Føler faktisk at kondisen er bittelitt bedre, men noen endorfiner har jeg aldri opplevd....

Syster Yster sa...

Selv om jeg fremdeles er 3 år unna 40-årskrisa, har jeg de berømte bilringene, den røtne kondisen osv. Greia med å jogge, eller intervalltrening, som jeg liker å kalle det (JADA - det er jo fordi jeg ikke orker å jogge hele veien) er den lokale lysløype... der er det skjelden en kart og fint for en pesende 37-åring. Jeg lider også nemlig av treningssenter-vegring. Tenk å disse pesende rundt der med alle de veltrente, spreke sprettrumpene i tights... Uff... nei takke meg til intervalltrening i den lokale lysløype. Lykke til med jogge-prosjektet, Bergljot!

Pia sa...

Muskelsvinn - tja. Mosjonist - nei.

Barbarella sa...

Igår var det jo en 70-åring som svømte over den engelske kanal. Tok ca 17 timer tror jeg. Han sa at nå var det bevist; bare man holdt seg i form med trening var alder ingen hindring for livsutfoldelse! Så nå har vi vel ingen unnskyldning lenger? Søren og!

Lammelåret sa...

Hehe, nei, her holder det å høre om andres trimforsøk.

Anonym sa...

Her ein kveld strauk jammen eg også på dør, iført nye joggesko med formstøypte sålar, gammal joggedress og svart strømpebukse, type 50 denier (litt varmt vart det jo, men den nedslepte hekken slingra i det minste litt mindre i svingane). Og i dag har eg meldt meg inn igjen i Elixia. Etter å ha lese meg opp på muskelsvinn og anna slikt her hos deg, Bergljot - takk for at du deler - kjem eg til å gå rakt frå lunting til gallopp neste joggetur. Venleg helsing Brynhild.

Elisabeth, innerst i veien sa...

Huff ja, jeg venter på at det skal bli gøy jeg også. Og de der endorfinene skjønner jeg ingenting av. Har nok muskelsvinn jeg også.

Madame Mim sa...

Siden jeg hører til generasjonen over deg, så er det - gå tur- som gjelder for meg. I går ringte en venninde og spurte om vi skulle ta en rask tur... Med skam må jeg innrømme at jeg var glad for at jeg hadde noe å skylde på. Men stå på Bergliot, Mammaen er såååå stolt av deg.

Rållså sa...

Jogg i vei, det blir sikkert kjekkere etter hvert! Det syntes i hvert fall jeg. I begynnelsen var det forferdelig tungt- jeg var alltid en av de dårligste i gymmen, har ikke gener til å bli langdistanseløper akkurat. Men nå, når jeg kan ta ting i mitt eget tempo, er det rett og slett som meditasjon. Monotoni, rytme, natur - og ikke minst: barnefri.

Trine sa...

"Heia, heia" - fra én muskelsvunnet/muskelsvekket/muskel-løs til en annen. Jeg er nesten like stolt over deg, som mor di er :)

Randi sa...

Æ Å VIL VÆRRA ME! ;)

Siv sa...

Jogging og jeg er IKKE gode venner, og det kommer vi nok heller aldri til å bli..Hopp og sprett utføres likevel til tider; også for meg, men i mer aerobicske varianter. Men egentlig er jeg for lat. Hvis du finner svaret på hvordan yte minst mulig, men få mest mulig effekt, vil jeg gjerne vite det :-P