Familieforøkelse, igjen

Jada. Jeg har funnet meg en villkattunge nå. For ei uke siden var hun inntørket og hadde puss i øynene, møkkete poter og oppblåst mage. Nå, etter ei uke på rehab hos Bergjlotska hospitalet, er hun blank og spretten, fjong, nybadet og ormekurert.

Døtrene har døpt henne Smørblomst (hun minste sier snørrblomst, men det tror jeg er helt tilfeldig), og hun er en hit i heimen. Snørrblomst spiser, drikker, koser og gjør fra seg på toiletten - ingen skulle tro at hun var en snerrende villkatt bare for ei uke siden.

Rasekatten er dritsur. Han freser og flekker tenner før han snur rumpa til knøttet og går. Men vi andre har latt oss fortrylle av det lille vesenet.

Så hva nå da? Da jeg fant henne, trodde jeg hun var huskatt og mistet. Etterhvert skjønte jeg at hun ikke var tam og medgjørlig, bare utsultet, dehydrert og veldig, veldig slapp.

Jeg hadde tenkt omplassering, eller i verste fall avliving (hvis vi ikke fikk henne frisk). Det tenker jeg ikke nå, for nå tenker jeg at det sikkert er like greit av vi beholder henne.

Sånn er det med den saken.