Operasjon tåverk

Så var tåa og omegn operert. Kirurgen var overmåtes fornøyd, selv er jeg usikker - hele foten er innbandasjert og Bergljot er blitt krøkkete krykkebruker.

All honnør til alle dem som klarer seg med en fot til daglig. Jeg føler meg grusomt funksjonshemmet og hjelpeløs. Og sånn blir det ei god stund framover, har jeg nå oppdaget.

Jeg har tatt ganske lett på dette her. Tåa er en liten ting, det må jo være grei skuring å fikse på den, har jeg tenkt. Hallo, hvor vanskelig kan det være. På konsultasjonen sa også kirurgen at inngrepet var lite, at det var gjort på en halvtime - og at jeg ville få en liten sykmelding etterpå.

Liten sykmelding? Jeg er ute av spill i fire uker!!! Deretter er jeg sykmeldt i halv stilling i fire uker til. Etterutdanningen går helt klart fløyten i denne omgang - og det gjør mye annet også, siden jeg ikke har lov til å kjøre bil før uti desember en gang.

For å dra det kronologisk: Gemalen og jeg møtte i Haugesund mandag formiddag, der ble jeg straks tildelt blå pysj og sendt til venterommet. De visste ikke når jeg skulle inn - men det kunne ta tid. Det gjorde det, to og en halv time ventet jeg før jeg ble leiet inn på operasjonsstuen. Der inne var det fem grønnkledte, med munnbind, og jeg holdt på å snu og løpe ut igjen.

Egentlig hadde de tenkt å bare lokalbedøve meg, men jeg sutret meg til narkose. Tross alt hadde jeg fastet i mange, mange timer - og det ville jeg ha betalt for. To - tre sniff i maska, og jeg flatet ut. Da hadde jeg noen hjerteovervåkingsknapper på overkroppen, veneflon i hånda og ganske bange anelser.

Det siste jeg hørte var operasjonssykepleieren ikke fant det riktige sagbladet. Mens jeg purket i narkosekoma, "delte de stortåens mellomfotben, i tillegg meislet de av fremspringet på denne. Derved ble tåen rettet opp. Det vil si at jeg ble påført et brudd i mellomfotbenet."

Jeg har foreløpig ikke fått se den nye foten min, da den var grundig bandasjert da jeg ble vekket opp fra de døde. Jeg var ganske ør i fletta, jeg skalv og hakket tenner. Men ellers var formen overraskende bra, særlig da jeg fikk kaffe og mat.

Så var det på med klærne, opp på krykkene og ned på apoteket for å hente Pinex Forte. For det ville gjøre vondt, sa de. Vondtene kom ikke før ved leggetid, men da kom de grundig. Første natt var ikke god. Gårsdagen var ikke veldig god, den heller - men jeg tror det verste er over nå.

Iallfall har jeg ikke pillet meg siden jeg la meg i går.