onsdag 20. oktober 2010

Operasjon tåverk

Så var tåa og omegn operert. Kirurgen var overmåtes fornøyd, selv er jeg usikker - hele foten er innbandasjert og Bergljot er blitt krøkkete krykkebruker.

All honnør til alle dem som klarer seg med en fot til daglig. Jeg føler meg grusomt funksjonshemmet og hjelpeløs. Og sånn blir det ei god stund framover, har jeg nå oppdaget.

Jeg har tatt ganske lett på dette her. Tåa er en liten ting, det må jo være grei skuring å fikse på den, har jeg tenkt. Hallo, hvor vanskelig kan det være. På konsultasjonen sa også kirurgen at inngrepet var lite, at det var gjort på en halvtime - og at jeg ville få en liten sykmelding etterpå.

Liten sykmelding? Jeg er ute av spill i fire uker!!! Deretter er jeg sykmeldt i halv stilling i fire uker til. Etterutdanningen går helt klart fløyten i denne omgang - og det gjør mye annet også, siden jeg ikke har lov til å kjøre bil før uti desember en gang.

For å dra det kronologisk: Gemalen og jeg møtte i Haugesund mandag formiddag, der ble jeg straks tildelt blå pysj og sendt til venterommet. De visste ikke når jeg skulle inn - men det kunne ta tid. Det gjorde det, to og en halv time ventet jeg før jeg ble leiet inn på operasjonsstuen. Der inne var det fem grønnkledte, med munnbind, og jeg holdt på å snu og løpe ut igjen.

Egentlig hadde de tenkt å bare lokalbedøve meg, men jeg sutret meg til narkose. Tross alt hadde jeg fastet i mange, mange timer - og det ville jeg ha betalt for. To - tre sniff i maska, og jeg flatet ut. Da hadde jeg noen hjerteovervåkingsknapper på overkroppen, veneflon i hånda og ganske bange anelser.

Det siste jeg hørte var operasjonssykepleieren ikke fant det riktige sagbladet. Mens jeg purket i narkosekoma, "delte de stortåens mellomfotben, i tillegg meislet de av fremspringet på denne. Derved ble tåen rettet opp. Det vil si at jeg ble påført et brudd i mellomfotbenet."

Jeg har foreløpig ikke fått se den nye foten min, da den var grundig bandasjert da jeg ble vekket opp fra de døde. Jeg var ganske ør i fletta, jeg skalv og hakket tenner. Men ellers var formen overraskende bra, særlig da jeg fikk kaffe og mat.

Så var det på med klærne, opp på krykkene og ned på apoteket for å hente Pinex Forte. For det ville gjøre vondt, sa de. Vondtene kom ikke før ved leggetid, men da kom de grundig. Første natt var ikke god. Gårsdagen var ikke veldig god, den heller - men jeg tror det verste er over nå.

Iallfall har jeg ikke pillet meg siden jeg la meg i går.

19 kommentarer:

Bustenellik sa...

Hørtes ikke godt ut! Ønsker deg og totten din god bedring :-) Du får bruke tiden til å skrive julekort eller noe ;-)

Ingrid sa...

Bra at det verste er over! Mykje tid til blogging nå da!! :D

Trine sa...

Oi - det var lenge for ei tå! Men du får bare bruke tida: handle julegaver på internett, feks. God bedring, Bergljoten!

Elisabeth, innerst i veien sa...

4 uker? Og du fikk ikke forespeila denne lange rehaben på forhånd? Venter noen ekstra artige innlegg i Pinex Forte-rus framover. ☺ Masse sympati, gode vibber, klemmer og alt det der sendes deg.

Bergljot sa...

Takk for omtanke og trøst. Ingen sa noe om ukevis med sykmelding, nei. Tror jeg. Gemalen har en elev som nettopp ble operert for det samme - og hun var tilbake på skolen etter ei uke... Får forresten påspandert drosje til jobben den siste måneden. På grunn av ei tå...

Hanne sa...

Det var lang sykemelding for ei tå, men det kan jo hende tåa di var veldig spesiell. Jeg jobber med eldre og har sett mange tær i løpet av årene, noen mindre pene.

Bergljot sa...

;-) Mine tær er definitivt blant de mindre pene. Og nå har jeg en stygg plattåsåle, også...

Gafflan sa...

Ojoj! En stor klem til deg!
Hoppas nu tån bestämmer sig att läka fort och fint så att du kan slippa krycka och allt.
Klem.

Anonym sa...

Krya på dig!
/Osloskånskan

Mette sa...

Vel, tenk sa mye tid du na far til a romstrere rundt i Blogglandia! Og planlegge! Jul, f.eks.?

God bedring, vennen!

Monica sa...

Hørtes ganske slitsomt ut for ei tå, men den blir nok tipp topp etter litt tid. Bedre tid til blogging..det hørtes kjekt ut, jeg koser meg med innleggene dine :o)

Men du, er det ikke nå du skal få være prinsesse litt i heimen og være omringet av tjenere????

monica

God bedring

MammaMy sa...

Au, det der får eg jammen håpa var verdt det.. Trur nok det, at du kan sjå fram til neste vårsesong med dei lekre tærne! ;) GOd betring vidare.

Huldra sa...

Au au.. Vet hvor kjett det er i restitusjons tiden. Opererte begge skuldrene med et års mellomrom selv, midt i studietiden. Det gikk, men var ikke så lett nei.Opererte forøvrig uten narkose og hørte på meislingen ja. *grøss* Tror jeg skravlet hull i hodet på legen i rusen, for han sluttet å svare til slutt. Klarte ikke holde meg helt i ro hele perioden, og begynte å male kjøkkenet med en arm. Ro? Hmm.. Det går jo, men da må man fokusere på det.
Prøv å slappe av, se de filmer du ikke har sett, les boken du ikke har lest, og sett deg med benet høyt og strikk eller hekle. Da går tiden så mye kjappere. Håper du finner roen og holder ut disse ukene. :)

Anna Marie sa...

Jeg føler med deg! Følte meg selv ganske invalid etter skulderoperasjon i februar i år!! Men høres ut som du er en dame av det kaliberet som ikke er tapt bak en stol :-) SKjønner du synes det er unødvendig med laaang sykemelding pga ei tå; men disse tærne har vi nå engang goood nytte av, så bra den er ordna på! Ønsker deg god bedring og snarlig tilbakekomst tilhverdagen din! :-)
Klem

Shy B sa...

Ser det heile føre meg, du og alle dei grønkledde. Full støtte herifrå for å sutre seg til narkose. God betring til deg og tåa.

Pafrika Og Belkini sa...

Au da! Pill i vei, kirurgiske inngrep og tiden etterpå er ikke egnet for måtehold i den retningen!

Jonna sa...

Godt å ha det overstått. Håper rekonvalesensen går strålende, og at du snart er klar for fot nr. 2.... :-)

Pia sa...

Den eleven var jo ung, vet du, du er jo i en helt annen alder og trenger lang tid på rehab. Pass på så du ikke blir narkoman. Klemz

Janet sa...

Au au au. Hørtes ikke noe særlig ut. Men nå kan du få lest en haug med bøker, uten dårlig samvittighet. Det var det første som slo meg. Men god bedring!