Takk for dypfølt empati etter gårsdagens innlegg. Slikt lindrer både Bergljot og Bergljots syke tå.
Jeg kan meddele at det er dritkjedelig å hinke rundt hjemme. Jeg er sur og synes synd på meg selv. Ikke har jeg fått dusjet, og ikke begriper jeg hvordan jeg skal komme meg gjennom de neste fire ukene uten å tilte. Ikke ser jeg for meg at det blir noe særlig med blogginga heller - for hva skal jeg skrive om når jeg ikke opplever noe?
Det er grenser for hvor mye jeg kan dele om tå, helbred og daglige sysler i hjemmet. Jeg kan jo begynne å blogge lister, det har jeg hørt er vanlig i tørketider. Lister over favorittbøker, -filmer, -musikk, -skuespillere og sånt. Men siden jeg er noe kulturelt bakpå for tiden (helt siden jeg fikk ungene, egentlig), er neppe lister tingen.
Hvis jeg skulle listeblogge, måtte det blitt om barnebøker, -sanger, -filmer og tilsvarende. Gjesp. Det skal jeg ikke utsette dere for. Et alternativ til listene, er mimring. Jeg kan dele gylne øyeblikk fra en solfylt oppvekst og en jevnt over plettfri vandel (med unntak av to fartsbøter og noen flussete parkeringsbøter). Dobbeltgjesp.
Konklusjonen er som følger: Blir det tyst her inne, er det fordi det ikke skjer noe. Da er Bergljot på Facebook, eller hun spiller teite spill på mobilen. Forhåpentligvis blir dette så stusselig etterhvert at Bergljot heller begynner å lese, hekle eller sette bilder inn i album. Fuglene vet at det er nok å ta fatt i.
Og framdriften ellers? I morgen skal jeg skifte på tåa - eller mer presist, det oppdraget er outsourcet til Gemalen. Jeg er ikke klar for å se poten min ennå, den er sikkert både blå og hoven og full av sting. Lørdag har jeg lov til å dusje, og om halvannen uke skal jeg ta stingene. I tre uker har jeg bare lov å trø forsiktig på hælen, de tre ukene etterpå kan jeg trø nedpå med hele foten, men jeg har ikke lov til å rulle.
Kjøre bil kan jeg visst ikke gjøre på seks uker, så det blir drosje til jobben i starten. Ikke verst for ei stortå.
Men man får jo trøst av sine barn, da:
"Mamma, du er ikke så syk. Jeg har vært mye sykere enn deg, for jeg har hatt borreliose," minnet Vilikke meg om i går kveld. Hun har unektelig et poeng.
6 kommentarer:
Empatiske barn er bra og ha - hehehe.
Det høres kjedelig ut med en syk tå.
Kanskje du kan lære deg noe nytt nå, ettersom du likevel bare har en fot som virker??
Hva med å benytte sjansen til å skjenke heder og ære til tærne, ved å lære de 5 på den andre foten å tå-male?
Du kan tå-male julekortene i år - og på det viset vil du, og alle du kjenner, aldri glemme det året du hadde en syk tå:))
Lykke til og God Bedring;)
Herregud! Det er da flust å blogge om i din nære omkrets! Bare tenk kjøkkenredskaper - der har du ei uke med blogging! Så tar du for deg bøkene du leser, både lister, analyser, tanker og tips. Tåa melker du for det den er verdt, og som backup har du de resterende ni. You go, girl!
Ja kanskje jeg skulle melde meg inne i de fotmalende kunstnernes forening;-)? Det måtte i så fall blitt i avd, for abstrakt kunst. Gemalen maser om at jeg skal sortere bilder og sette i album. Jeg holder meg for ørene og sier blblblblblbl. Har en million usorterte bilder og nattsvart samvittighet. Bergljot er ingen scrapper, det skal være sikkert...
Fnis. Takk for gode innspill. Og så kan jeg jo blogge om utsyn frå kjøkenglaset? Og være og vind?
Hohoh, tru nå heller ikkje du får problemer med å finna nåke å blogge om.
Oooops, glømte eg å sei stakkars, stakkars deg?? Det e jo ikkje godt å væær deg!
Håpe du får dagane te å gå med litt kjekke ting då. Og utfordringer e så i vinden for tida. Eg har fått nåken som eg ikkje har fått somla meg te å svare på... Når eg komme så langt så kan eg senda videre te deg ;o)
Vil du helst ha bokutfordring elle eg like best (elle gjørr meg glad, elle ka det nå var...)?
Goe bedring jaffal du godeste!
Tror du får ihop nånting - en rask kvinna med både fortkörningsböter och parkeringsdito (kan nämna att det har jag också) klarar det mesta.
God bättring!
Legg inn en kommentar