Heim til hu mor

Nå reiser jeg snart hjem til mor. Bare jeg, uten Gemalen og ungene. Husker ikke sist jeg dro hjem alene.

Mor har lammelår i ovnen og gin i skapet (konjakken ble visst borte da bror min var hjemme med tvillingbeibiene sine tidligere i uka). Jeg skal bidra med uovertruffent humør og bitter lemon. Så skal mor strikke (hun har satt seg fore å strikke mariusgenser til samtlige seks barnebarn) og jeg skal kanskje hekle. Eller noe.

Nevnte jeg at vi skal drikke gin?

Vi skal besøke farmor, og vi skal gå tur med Stella, som trolig er den eneste gardabikkja i Sør-Norge som er stuehund (foreløpig er hun ikke skjødehund). Stella liker nemlig ikke å sove ute - da bjeffer hun og går bananas.

(Bananas går hun forresten inne også, av og til, da herper hun blant annet dører. Men det er bare bra, for da blir de skiftet ut, og det var kanskje på tide? Så det er en mening med alt.)

Jeg skulle reist hjem oftere. Men ser at dagene og ukene går, og når helga kommer - ja da er vi ganske pumpa, hele gjengen. Dessuten ser jeg for meg at det er kav å ha oss også, De tre små griser lager både leven og kaos rundt seg.

Jeg skal spise frokost i morgenkåpa, og se på dårlige kåbbåifilmer på tv2 på formiddagen (mor liker kåbbåifilmer). Og så skal jeg gjemme fyrstikkene, slik at hun ikke kan fyre opp i atomreaktoren sin. Husker ikke om jeg har blogget om den før? Atomreaktoren er et beist av en ovn som er så effektiv at den ikke er til å være i hus med.

Og så skal jeg drikke litt gin, men ikke på formiddagene, altså. Vi er tross alt ikke helt ute og kjører, verken mor eller jeg.

Jeg hadde tenkt å begå litt husarbeid før avreise, litt gnikking og gnukking på badene og sånn. Men nå tror jeg at jeg ikke skal gjøre det likevel. Hallo, ingen av de jeg bor med bryr seg om støv og bøss og rot - så hva er poenget? Tross alt har jeg ryddet og vasket klær.

Blir det for ille, er det bare å ta en (støv)allergipille.