fredag 27. august 2010
Tvilsom kompliment
(Etter lang tids forsømmelse og påfølgende forfall, har Bergljot vært hos frisøren. Ikke bare har hun fått seg nytt hår, hun har også blåst liv i falmede øyenbryn. Resultatet, etter at den verste draculafargen er skrubbet ut av brynene, er slett ikke verst. Synes Bergljot.)
Kostas: "Mamma, hva er det der?"
Bergljot: "Hva da, knuppen min?"
Kostas: "Det der du har over øynene."
Bergljot: "Det heter øyenbryn, vet du vel."
Kostas: "Men de er så..... svarte?"
Bergljot: "Synes du ikke at det er fint?"
Kostas: (Drar på det. Leeeeenge.) "Men du ser så sint ut, mamma."
Bergljot: "...!"
Hva skal man si? Jeg er sint ganske ofte, så nå har jeg øyenbryn som framhever humøret mitt. Hurra.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
18 kommentarer:
Hehe... Jeg gjorde det samme en uke før skolen begynte igjen. Da var det heldigvis blitt noenlunde naturtro. Eventuelt hadde jeg vent meg til det..
Ungene her i huset fniste da de så meg. Det varte faktisk i flere dager.. De sluttet dog før jeg fikk igangsatt tøffe sanksjoner.
Hahaha...barn är så härligt ärliga och uppriktiga på både gott och ont ;D
Klem.
Den var god!☺ Neste gang svarer du kjekt at det er to sigarer som du og pappa skal kose dere med å lørdagskvelden...
He he! Unger er herlige! Dei liker oss helst slik vi var før. Uansett kor triste og kjedelige vi var før... Men så venner dei seg til det, og blir glad i den nye mammane også :)
Godt å få "sjaina" seg litt opp! Og da er du klar for det store utland?
Vanskelig å skjule at jeg sitter og smugleser blogger på jobb når du skriver så morsomt - fnis ;)
De kan dette med å gi komplimenter, disse små! Prøver jeg å fikse meg litt, får jeg som regel høre at jeg ser rar ut. Sægger jeg rundt i joggebukse og flekkete genser med lystig hårsveis, er det det beste.
Næsj, ble sikkert bare litt mørk og mystisk!
Antagelig gir kjeftinga bedre effekt med strenge øyebryn. Det er jo lov å håpe ihvertfall. Og du ble sikkert fin. Barna er aldri til å stole på! Nesten ihvertfall!
Haha, det blir liksom aldri bra nok! Hva som teller er vel hva Gemalen mener? Eller... Det viktigste er at DU er fornøyd : )
Haha, nei, ingen Bustetroll er gjemt unna i Busteuniverset mitt : ) Da er de i tilfelle gjemt veeeeldig godt, men jeg var så heldig å ha en mor som gjemte på ting ; )
God helg!
Hehe, artig innlegg! Jeg pleier farge brynene selv, og i et par dager etterpå synes brynene veldig godt! Kanskje ikke så rart når brynene normalt sett er helt bleke og omtrent usynlige. :P
Til info kan jeg nevne at jeg allerede har brysket meg overfor Gemalen i dag, det så ikke ut til at sintebrynene påvirket den oppdragende effekten. Jeg tror minsanten at han er blitt immun.
Jeg levde i den tro at mine små synes jeg var fin som jeg var, med eller uten, helt til nest yngste sønn, som da kunne være 4 år ga meg en A-ha opplevelse.
Jeg drev med husvask, og poden betraktet meg inngående. Så kom det
; mor, du e'sje fin'e.
Mor: ka seie du?E eg'kje fin'e ?
Poden med anger i stemmen ; Men mor, når du går på "sampehuset" les sammfunnshuset) og ska dansa, dåååå e du fin'e!
Hehehe. Jeg farger mine selv. Og det skal ikke sitte ett minutt for lenge - før jeg får sinte-bryn. God fredag, Bergljotten-Tutta :)
Haha! Ein får høyre det :) God helg!
av barn og fulle folk.... trøsten er vel at uttrykket dempes raskt. og da er du TYDELIG ! tusen takk for det nydelige skjerfet jeg vant på basaren in i sommer. kjempefint, og helt super farge ! heldige meg ! god helg 1
Så bra;-)
Hihihiii :) Hurra. Jeg er sikker på at du ser fin ut, og at det eventuelt demper seg etter hvert ..? I mellomtida kan du jo bruke effekten for hva den er god for! ;) Ønsker deg ei god helg!
Hahaha...!
Sint er kanskje ikke en look man går for sånn i det vanlige, men aldri så galt at det ikke er godt for noe!
Som Embla skriver over her får du bruke effekten for det den er verdt. Så lenge det varer.
Jeg fikk jo en gang høre at jeg lignet på "hun i Greys Anatomy som hadde ødelagt hele ansiktet sitt".
Dette fra en voksen person altså.
Nå viste det seg jo at det var SKUESPILLEREN jeg visstnok lignet på, men likevel...
Legg inn en kommentar