mandag 30. august 2010

Asfalt. Og et møte.


Noen ganger møter man noen man tenker litt på etter at man har møtt dem. Jeg møtte ei jente i fjor sommer, hun ville ha sofaen min og en del annet mikkmakk som lå ute på finn.no. Jeg var litt flau over sofaen, som unektelig var litt falmet etter ti års bruk, og som hadde massevis av ufjernelige myndehår i bunnen under sitteputene.

Jeg viste henne alle defektene og beklaget - hun så på meg og sa at sofaen var kjempefin. For hun hadde ingen sofa. Faktisk hadde hun ikke noe særlig annet heller, for hun skulle flytte for seg selv etter å ha vært på avrusing.

Hun fikk med seg ett og annet i tillegg til sofaen, møbler, speil, gryter og noen bilder. Jeg tenkte med meg selv at det på en måte var feil å gi fra fra meg noe jeg bare ville bli kvitt - likvel ble jeg minnet om at det faktisk finnes noen, også i Norge, som ikke har noe som helst.

For en ukes tid siden var jeg og ungene på vei over fjorden for å være med på navnefest. Vi satt i ferjekø, og ei ung jente banket på bilruta. Hun solgte Gatemagasinet Asfalt, som selges av vanskeligstilte i Stavanger-distriktet. Jeg så på henne, hun så på meg - og ja, det var hun som arvet sofaen ++ for et års tid siden.

Vi hilste, jeg handlet, jeg nølte - før jeg spurte henne om hvordan det går med henne? Det føltes litt upassende, litt som et "innbrudd" i hennes situasjon. Men hun lyste opp og fortalte, om LAR, hvor vanskelig det er å få til livet når hele hjelpeapparatet er på ferie og om at hun venter på hjelp til å få bukt med alkoholproblemene sine. Hun ville gjerne snakke, hun. Jeg tror faktisk hun satte pris på å bli spurt.

Jeg har tenkt mer på jenta etter møtet i ferjekøen. Ei jente med svære taoveringer og rødmiks på lomma. Ei jente som strever med å få livet sitt på skinner, og som er så sårbar, så sårbar. Ei jente som trenger å bli sett på som et menneske og ikke som en narkoman.

Møtet var sikkert viktigere for meg enn for henne. For jeg ble minnet om at jeg har fordommer, og at jeg hele tiden, hver dag, må være bevisst på at jeg har dem. Jeg ble minnet om at folk først og fremst er folk, uavhengig av livene de lever og valgene de tar. Jeg ble minnet om det finnes et bakteppe for det meste, og at ingen har rett til å rakke ned på eller føle seg bedre enn andre.

Og så ble jeg minnet om at det aldri er feil å bry seg bittelitt.

(Og så må jeg få si at Gatemagasinet Asfalt er knallbra. Verd pengene, og vel så det;-)

15 kommentarer:

Monica sa...

Så bra at du turte å spørre. Vi er egentlig altfor redde for det, men noen ganger er det deilig å kjenne at noen bryr seg om hvordan man har det :o)

Hver gang jeg er ute på steder hvor "gateavisa" selges kjøper jeg gjerne av to forskjellige. De gjør en flott jobb.De takker og er faktisk ikke så skumle der de står, da ser du mennesket og ikke narkomanen :o)

monica

Elisabeth, innerst i veien sa...

Så vakkert. Bra at du kunne hjelpe henne og nå tok kontakt igjen. Typisk norsk å ikke tørre å ta kontakt, ikke bry oss, ikke plage andre. I Oslo blir du sett rart på om du begynner å prate med sidemannen på t-banen. Flott, gode Bergljot.

Snuskebassa sa...

Flott, Bergljot.
Og ved at du deler dine tanker, så tenker jeg dem også. Det er et flott prosjekt de driver, og avisen inneholder mye og nyttig informasjon.
Takk for dagens mest tankevekkende innlegg :-)

Store og små sa...

Så sterkt å lese.
Det å bli sett som menneske er helt nødvendig for å kunne føle seg som ett.

Jeg leser gateavisa "Virkelig" og synes det er så flotte tiltak!

Pia sa...

Fjase-Bergljot har mange sider.

Hello Baby Lou sa...

Fordommer, ja. Kjenner til dem. Da er det greit å få en påminnelse som dette.

Ha en flott uke!

Rødhette sa...

Godt innlegg!

sundal sa...

Fine ord! Flinke Bergljot! Enig at gateavisene er veldig bra, og virkelig verdt pengene.

ritasc sa...

Skjønne Bergljot. du er et godt menneske med mange sider ! vi trenger jaggu å vekkes, noen og enhver !ha en fantastisk uke og riktig god tur til Spania. for din egen del er det sikkert bra med lett hårfjernning på leggene men den der brunfargen hadde ikke jeg brydd meg med. nordisk hud på en stolt nordisk dame. Rita

HH sa...

Vel, dette var i alle fall ikke et fjasete innlegg, men et veldig godt et! Vi trenger alle å bry oss litte grann mer. Det er ofte ikke så farlig!

Trine sa...

Jeg kjøper gateavisene. Og jeg ble veldig rørt over det du forteller. Jeg hører også innimellom på en sang av Kari Bremnes: Køberhavnekneipe. Jeg elsker den sangen! Og det er viktig, som du sier, å huske at disse er mennesker - som tråkka feil på et tidspunkt. Men like fullt mennesker. Dette var et fint innlegg, B!

Janet sa...

Glimrende! Du har et godt hjerte.
Og jeg er enig, den avisa er knallbra!
Jeg reiste til "byn" en dag. Visaen virka ikke og jeg hadde kun 100 kr i kontanter. Jeg kjøpte Asfalt for 50 av de og resten måtte jeg ha til ferja hjem igjen. Men ferjeturen ble litt bedre med dette magasinet. Hvis ikke hadde det vært skikkelig surt!

MammaMy sa...

Du er klok! Fint innlegg.

Anonym sa...

Kjøper bestandig =OSLO når jeg er i hovedstaden, syns de er tøffe som prøver å komme seg på rett kjøl igjen. :o)
Mette

Kari Anne sa...

Tommel opp!! Skulle ønske jeg var like tøff-utfordre meg selv der kanskje?? ;)