Slik skal Bergljot utforske Spanien (2)

I forrige innlegg pludret jeg litt om hva jeg så for meg ville komme godt med på min ferd til Pyrineene. Guess what! Jeg trenger ikke tenke. Min omtenksomme arbeidsgiver, altså Staten, den norske, har sendt meg pakkeliste. En sånn en har jeg ikke sett siden jeg skulle på leirskole i 7. klasse.

Det er litt fint å slippe å tenke selv - men litt urovekkende også. For jeg er nemlig pålagt å holde meg med en minst mulig koffert eller bag, samtidig er det ikke måte på obligatoriske greier som skal opp der. Jeg nevner i fleng; hjelm, feltklær, fjellsko, kikkert, regntøy, kamera, solbriller, solhatt, shorts - - -

Jeg får ikke alt det der nedi en liten koffert. Ikke når det kommer i tillegg til alt det andre man må ha når man skal ut på tur. Og når det også viser seg at vi skal tilbringe en kveld og en natt i Barcelona, da...! Det nytter liksom ikke å trampe rundt i fjellstøvler der, føler jeg.

Hva skal jeg gjøre? Leie plass i kofferten til en medreisende mann? Jeg har blinket ut flere som neppe tar med seg mye annet enn det obligatoriske pluss et par trusser. Eller satser jeg på små plagg som ikke tar plass, nette små silkeshortser, nusselige tangatrusser og desslike? Skal jeg glemme hjelmen? Eller kanskje jeg rett og slett skal iføre meg tre lag med klær når jeg reiser, og toppe det hele med nettopp hjelmen?

Det vil muligens bli lunt og klamt, men jeg vil få bedre plass i den bittelille kofferten. Hva er forresten en bitteliten koffert? Jeg har en mammutkoffert som mor mi kjøpte til meg da jeg skulle flytte til Amerika i 1986. Sammenlignet med den, framstår de fleste kofferte som puslete.

Jeg er oppriktig bekymret for pakkepålegget, blant annet fordi jeg vet jeg må ut og shoppe for å oppfylle kravene (nei, jeg har ikke kikkert). Men det er noe enda verre. Vi skal ha leiebiler fra Barcelona til Pyrineene, og noen av oss vil bli pålagt å kjøre.

Følgende står på infoskrivet:

"Det er bestilt 6 leiebiler som dere kjører selv til Ainsa. Selve kjøreturen til Ainsa tar ca 4 timer. Det informeres på møte hvem som blir sjåfører."

Ser dere? Noen skal bestemme hvem som skal kjøre. Jeg kan bli bestemt, uten at jeg har lyst eller føler meg kapabel. Har jeg spesielt lyst til å kjøre rundt på mine dyrebare og høyt verdsatte kolleger i Barcelona og omegn? No, senor! Ikke veldig.

Det finnes vel sikkert praktiske og gjennomførbare løsninger på disse tilsynelatende uoverkommelige problemene. Og så blir det sikkert veldig fint. De fleste situasjoner kan uansett reddes med lit Chanel nr 5 i knehasene og en positiv innstilling.

(Jeg tror det er noe sånt som bildet viser jeg skal iføre meg på hodet. Meget kledelig, garantert. Bildet er lånt fra dette geolognettstedet.