Kostas brukte tutt da han var liten, men kun på natten og i bilen. Vi var jo redde for tennene hans, så klart. Så på treårsdagen var det slutt.
Vilikke brukte også tutt - men stort sett bare på natten og i bilen og når hun var lei seg og når Bergljot trengte stillhet og fred. Hun sluttet da hun var tre. Eller godt og vel det, om sant skal sies. Husker tannpleieren antydet at fortennene var litt ute av posisjon - men hun trodde at det ville gå seg til.
Og så var det Vilhellerikke,da. Hun har brukt tutt. Stort sett har hun gjort det når det har passet henne, og det er jo litt nå og da. Alltid på natten, noen ganger på dagen og så der. Og når hun har sett film eller barne-tv- For et par uker siden informerte hun om at hun er stor jente, og at hun har sluttet med tutt. Og det har hun sannelig gjort, helt av seg selv, og helt uten påtrykk fra sine foresatte. Hallo! Hun blir jo ikke tre før i oktober!!
Dette er antakelig vel og bra og noe vi/jeg skal være glade for. Men hvorfor får jeg meg ikke til å kaste tuttene hennes, da? Hvorfor ligger det et par stykker i klesskapet hennes? Er det en tilstand av fornektelse, klarer jeg ikke å akseptere at jeg ikke har beibi lenger? Eller kanskje jeg bare er en vanlig hamster, som har latt meg påvirke av min ikke-kastende mann...?
Jeg vil bestemme selv når ungene er modne nok til å slutte eller begynne med noe, kjenner jeg. Og med minsta kjenner jeg at det meste kan ventes med... Hun trenger ikke å bli stor på lenge ennå.
(For ordens skyld vil jeg bare si at vi har sluttet med pupp omsider, så vi er ikke helt på jordet. Det ble litt rart å amme på en beibi på 17 kilo som hadde sluttet med bleier. På en måte.)
8 kommentarer:
Jeg syns nå det hørtes deilig ut med en besluttsom jente. Ihvertfall så lenge det ikke er mer alvorlige ting enn smokk det gjelder. Men skjønner deg og. Vi vil jo helst bestemme. En del ihvertfall.
Slik var lillegutten min også, han bestemte selv når han sluttet med smok, alt for tidlig etter min smak, og bestemte selv da han sluttet med bleier. Var litt sjokkert. Han var 2 år gammel... Jeg ville jo gjerne være med å bestemme jeg også.. Men, han har alltid vært viljesterk, så når han har bestemt seg, så har han bestemt seg..
Her er det ikke så mye smokk, men desto mer pupp....Får se om ho slutter når ho passerer 17 kilo....
jepp, ho vil tenke sjæl, og stå for det ho gjer.... ;)
Tøff frøken! Her suttes det på tommelen-ja, ikke meg, men vår frøken på fire. -Og hun prøver å slutte, men det er ikke lett. Hadde foretrukket smokk, sånn sett...
Oj :-) Jag förstod ganska mycket! Mina hade aldrig tutt, de höll i kattens svans :-)
Jøss! Snill katt;-)
Herlig. Hun ser kanskje at de STORE greier seg uten?
Legg inn en kommentar