Sønnen, den enbårne, er ikke veldig forfengelig. Jeg tror jeg kunne ha sendt ham til skolen i tyllkjole - uten at han hadde registrert det. En dag i sommer stilte han til frokost i Vilhellerikkes olabukse - han er sjuogethalvt, hun snaue tre. Dere ser tegninga?
Det eneste plagget han har vist interesse for (bortsett fra sabeltannfrakken, Jack Sparrow-drakten og Kung Fu-bunaden), er (var) en grå hettegenser med dødningeskalle på. Det vil si - bakholdet på hodeskallen er (var) utformet som en fotball.
Genseren var en gave. Og siden gutten ble så jublende euforisk da han fikk den, nyttet det ikke for en lett rystet mor å terminere den. Det ville ha vært direkte ondt. I stedet grov jeg den ned i klesskapet, helt bakerst.
Det hjalp ikke veldig, gutten kan lete når han vil, viste det seg. Jeg fikk så vidt det var avverget at han hadde genseren på seg på julegudstjenesten med barnehagen og under barnehagefotograferingen. Huff.
Genseren er (var) størrelse seks år. Da Sønnen rundet sju, tok jeg grep og gjemte genseren for godt, enda den strengt ikke var for liten. Jeg stappet den i en svart sekk sammen med andre utvokste klær for å donere det hele til en liten gutt som er barnebarnet til kjæresten til fetteren til en kollega.
Jeg følte meg litt ond da jeg gjorde det - men mest av alt følte jeg meg lettet. Aldri mer skulle min sønn bli sett med en dauing på magen. Aldri mer skulle fremmede stusse over hva slags foreldre den gutten har, som sender ungen ut dørene iført noe slikt.
Det føltes helt riktig å kvitte seg med genseren. Helt til jeg ble fortalt at mottakeren - altså dattersønnen til kjæresten til fetteren til en kollega - er kirkefolk. Seriøse kirkefolk. Tipper at genserdauingen nå er død & begravet for godt.
(Vi er jo skikkelige folk, altså, ungene er døpt og greier. Dog har vi et nært familiemedlem som til dels innehar/ifører seg mørke effekter. Dette familiemedlemmet ga for eksempel Kostas cd med Dimmu Borgir (bildet er tjuvlånt av internetten, men hva skal man gjøre!) til dåpen. Den ligger også for tiden litt gjemt bak de andre cd-ene, i påvente av at sjuåringen skal bli ferdig med Otto Monster og Hakkebakkeskogen.)
13 kommentarer:
Festlig lesning.....for oss andre som ikke har måtte gjemme ymse hodeskalle-plagg. Er enig med deg - hodeskaller hadde blitt UFF-et her i heimen også.
hahaah, ja jeg ser jeg har utfordringer i vente. Vi har ikke så mye hodeskaller her i heimen, mest Hello Kitty etc etc. Så i dag kjøpte jeg "spider"-støvler til vesla på 11 mnd.. bare for å balansere det rosa litt.. :=)
Har slitt med det der vi og... Og eg trur jammen vi har sendt gutungen i kjerka med dødningehode på jakkeryggen...
Han blir nok ikkje konfirmert den guten, nei...
Ja det er tøffe tak;-) Femåringen vil ha piercing (heldigvis er hun livredd for blod og for å bli stukket, så kanskje hun ombestemmer seg?) og sjuåringen liker dauingplagg - ikke bra! Enda godt at de har en tante i barnevernet som sikkert tar grep/leverer bekymringsmelding om det går for vidt...
Klær er snodige greier. Når de først finner noe de vil bruke, nytter det ikke å komme trekkende med noe annet! God bedring til datteren din, som jeg først leste om i dag. Får håpe at alt ornder seg:-)
Ja, det er mye kjekk pynt på disse barneklærne. Interessant med koblinga hodeskalle+fotball. Er det liksom den ultimate guttepynt?
Jeg tolket det dithen at skalling/heading kverker hjerneceller. Eller noe. Altså en advarsel om hvor farlig, og potensielt dødelig, fotball kan være.
Jeg digger "Fjaset" ditt. jeg blir rett og slett i godt humør og må le litt for meg selv mens jeg leser. Takker for innblikket og ønsker deg en skikkelig flott kveld videre
Klem fra Torunn
Så snill du er. Tusen takk.
Her er favorittantrekket en rosa t-skjorte med bling-dødningehode på.... Hodet har til og med rosa sløyfer på toppen.
Men jeg sier: gi barna Dimmu Borgir før de blir hekta på lady Gaga og annet søppel! ;-)
Ho, ho, kjenner til den der, mon enn i litt mindre ekstreme former. I dag tidlig fikk jeg følgende mld fra Mannen (jeg er bortreist og far steller hjemme): "Din datter har valgt outfit selv i dag og valgte en flower power inspirert stil. Hun var veldig fornøyd selv." pluss bilde av vår happy datter iført en habit mora neppe hadde godkjent. Ja, ja.
jeg ler høyt, av bekymringene om små gutter og hodeskaller ! min snart 17år gamle sønn har vel vært gjennom de fleste faser,med vår velsignelse. Det går jo over, både army-stilen og spider-,og super- og gudene vet hvilke menn.det som henger litt igjen er denne forferdelige saggingen, altså at linningen sitter i hofteleddsbøyen..og hele boxeren viser...det går vel over det òg.
Jeg er ikke bekymret;-) Da hadde han ikke fått hatt slikt på seg. Jeg liker bare ikke dødningehoder.
Legg inn en kommentar