Ferieberetninger - langt og muligens kjeeeeedelig

Så var fem dager i Danmark omme - Bergljot har nesten drept hele skittentøyhaugen og hun er nesten klar for jobb. Selv om det er viktig å ikke kjenne for godt etter.

De unge og uforpliktede driver med hoppåturer til Syden. Vi nøyer oss med å hoppe over Nordsjøen, spontant med en nabofamilie vi ikke kjenner veldig godt. Eller, vi kjenner dem jo bedre nå. Noen døgn under samme tak - og vips! Omgangsvenner;-)!

Vi fikk hukket det siste ledige feriehuset i Lalandia i Billund per internetten, og vi kjørte både langt om lenge for å komme ned til det. Selv den minste strekning oppleves som lang når man har tre små bakerst i farkosten. Det skal spises, drikkes, tisses, krangles og ikke minst spørres om hvor langt det er igjen.

Det som ikke var langt, var toktet over havet med verdens etter sigende raskeste bilferje. Toogenhalv time fra Kristiansand til Hirtshals var rått! Vi hadde knapt fått gaflet oss gjennom buffeten før det var avgårde-Kåre igjen.

DK er ikke et så lite land som man kanskje skulle tro, iallfall ikke når man kjører nedover i det. To-tre timer tror jeg vi brukte til Billund. Det ble en rystende økt da vi kjørte forbi noe som åpenbart hadde vært en alvorlig ulykke. En smadret stasjonsvogn med restene av et par sykler sto/lå i veikanten. Tre ambulanser med sirener og blålys. En fæl slutt på ferien for noen.

Billund åpenbarte seg til slutt, midt der i ingenmannsland. Etter litt vasing trillet vi inn i Hyldestien i Lalandia - en ghetto med hundretusenvis (?) av hus bosatt av legolendere og badelendere og trolig andre -lendere. Ikke vet jeg. Husene var klin like utenpå - og inni også, viste det seg (det fant vi ut da et par av børnene gikk inn feil terrassedør og måtte avhentes).

Billund er et underlig sted. Legoland og Lalandia tar mye av plassen der. Sommerpopulasjonen er tydeligvis akkurat sånne som oss - folk med unger og flerbruksbiler og fornuftige sko.

Vi skilte oss litt ut - for vi droppet Legoland. Bergljot og naboens hustru er blitt traumatisert der tidligere, bare tanken på å stå en halvtime i kø for å gå på do eller kjøpe is var frastøtende. For ikke å snakke om utfordringene knyttet til synkronisering av unger. De har en slags tendens til å bevege seg i hver sin retning, og det fort.

Badeland var ikke til å unngå, dessverre. Vi hadde i utgangspunktet tenkt å bruke et par av dagene der - men det holdt plenty med en! Mye folk, mye lyd og særdeles mye kav med å gjete dårlig dresserte unger er stikkord her. Mine var høyt og lavt, i sklier og plaskebassenger og bølgebassenger. Deres far og jeg løp stort sett i hver våre retninger med hjertene i halsen. Men ungene hadde det bra.

Bading ble det også i strandsetting, vi fant verdens beste strand i Vejle. Den var vel egentlig strengt tatt som andre strender - men med passelig temp på 25 grader, totalt fraværende vind og full oversikt ble stranddagen fin for alle. Ingen ble svidd og alle fikk badet.

Et steinkast fra leiren vår fisket folk småkrabber fra ei lita brygge. Vi undret oss litt over at dette tydeligvis også er noe voksne dansker beskjeftiger seg med - og ble nok litt forskrekket da det gikk opp for oss at de trolig spiser strandkrabber (landkrabber?) der nede i syd. Iallfall brakte de med seg svære bøtter med småkrabber hjem.

Jeg skal ikke gå i detalj over alle opplevelser - men kan i stikkordsform nevne at mennene fikk spille golf og backgammon og at fruene fikk shoppet litt. Og at det blr vin nok til alle etter at ungene var i seng. På hjemturen mellomlandet vi i Djurs Sommerland, et fint sted for små og store. Der ble det kjørt karusell og piknikket og litt forskjellig.

Seinkveldferje med småunger er stress. Etterhvert sovnet de heldigvis alle tre, og vi lyktes med å montere dem i bilen og seinere sengene hjemme uten å vekke dem. Gemalen og Bergljot er nok fortsatt noe trøtte i trynene - men totalt sett var alle samde om at dei hadde hatt ein fin tur.

(...og hvis det fortsatt er noen som henger med her i dette avsindig personlige innlegget, er jeg imponert!)