Ting jeg ikke kan klare meg uten

Det er mulig dette ligner på listeblogging. Men det er det ikke siden det ikke finnes en rød tråd eller en prioritert rekkefølge.


- Kaffe må jeg har, i bøtter og spann. For å våkne, for å holde meg våken og for å ha en optimal fordøyelse. Helt sant. Mor mi lærte meg og Påskeharen å like kaffe alt da vi gikk på barneskolen. Far var så mye borte at hun måtte ha selskap, sa hun. Jeg må forresten klare meg uten koffein på kvelden for å få sove.


- Knekkebrød med hvitost spiser jeg til frokost hver dag. Og til middag ofte, når jeg ikke har ungene. Ikke spennende, ikke eventyrlystent, ikke noe som helst egentlig - men ganske godt.


- Wordfeud blir jeg ikke lei av. Dessverre. Spiller i Wordfeud League of Honour både på nynorsk og bokmål. For tiden så går det så det kviner på nynorsk siden jeg har klart det kunststykket å karre meg opp i 1. divisjon. På bokmål går det en del treigere, der er jeg mer sånn midt på treet.


- Løping er jeg avhengig av, derfor er jeg litt sur når jeg ikke virker. I dag var jeg faktisk ute en tur, rolig, for å se om den tidligere annonserte rumpeskaden er under helbredelse. Turen gikk over all forventning - men skinken verket såpass i etterkant at den måtte medisineres. Møkk.


- Candy Crush er en lei uvane jeg sliter med å legge av meg. Jeg er usikker på om ungene mine er sjokkerte eller imponerte over hvilket Level jeg har klart å komme meg opp på. #flaut.


- Grapefruktjuice må jeg ha, hver dag. De aller, aller fleste dagene drikkes den som den er, men har jeg tilgang på gin, bruker jeg den oppi der også. Greyhound, som cocktailen heter, er aldeles underkommunisert. Trist, synes jeg.


- Kjoler og ufornuftige sko har jeg mye av. Dette hindrer meg ikke i å shoppe videre. Dessverre. Dette er definitivt et forbedringspunkt. Selv om jeg står ved at livet er for kort til å gå i lave sko. Siter meg gjerne på det.


- Ingvard Wilhelmsen har lært meg ett og annet om holdninger, det har gjort meg flinkere til å navigere. Jeg går fortsatt på grunn med jevne mellomrom, men jeg er blitt mye flinkere til å komme meg løs, lappe skroget og gå videre.


- Søsknene mine hjelper meg med å forvalte vår felles historie. Det er viktig når man ikke har foreldre som lever.


- Ungene mine gir livet mitt mening. Uten dem hadde tilværelsen vært stusselig, tror jeg. Selv om det skal sies at to tenåringer og en wannabe-tenåring tidvis er ganske så krevende. Man får jevnlig korrigert egoet sitt, for å si det sånn.


- Briller klarer jeg meg ikke uten. Livet og gangsynet er blitt mye bedre etter at jeg fikk progressive briller. Og det er ikke tull en gang.


Det meste andre i livet klarer jeg meg uten. Unntatt TLC, så klart.

Ting jeg har gjort etter at jeg ble 49

Ingen skriver blogger lenger, og ingen leser dem. Derfor er vi tilbake ved nullpunktet, jeg kan skrive for meg selv, uten å frykte å bli lest eller gjenkjent.


Siden vi snart går inn i andre halvår, er det så absolutt på sin plass med en oppdatering. Eller vareopptelling, om du vil. Tross alt har jeg etter mye strev klart å logge meg inn på egen blogg.


Så hva skjer?


Lite action. Hus, unger, bil, mc, feriehus - alt er som før. I den grad det skjer noe på herrefronten, er det ikke noe å rapportere om iallfall.


I år har jeg arrangert min første konfirmasjon, tenk det. Det gikk mye bedre enn fryktet, ting gjør jo gjerne det når man krisemaksimerer.


Jeg har vært på stadionkonserter med Taylor Swift i Manchester med Vilikke - det ble to av dem, faktisk. Veldig kjekt med svartebørs om gibortpris på billetter. Nå er vi to swiftier i familien, iallfall i en periode. Uansett var det kjekt å være på tur.


Siden jeg ikke fikk blogget noe i fjor, har jeg heller ikke fått delt stort og smått om mitt forhenværende korsbånd. Det røyk i en håndballkamp mellom foreldre og jenter 12 år. Korsbåndet er all gone, men siden jeg har vært flink til å trene i vinter, fungerer resten av meg bedre enn på lenge.


Derfor gjennomførte jeg Trolljegeren for et par uker siden. Åtte kilometer med løping opp og ned og masse hinder, gjørme, vann og alskens greier - utrolig morsomt, til tross for høyt skadepotensial.


Og skader ble det; en ankel røk, og hele meg var gul og blå. Det verste var vel egentlig at noe skjedde i ryggen midt i en burpie - nå går det i droger og fysioterapi. Ryggskaden viser seg å være en skinkeskade, og skinka er i ferd med å bli bankekjøtt. Fysio trykker, og jeg griner.


Lyspunktet er at jeg faktisk sov i natt. Rett nok med hjelp av litt dop, men hva gjør vel det. Uten søvn i lengden vil man iallfall få bruk for dop, da blir man aldeles tussete.


Jeg har vært på Sør Cup med unge 1 & 3. Han første nøt gode dager på hotell i Kristiansand, mens lillesøster bodde på skole i Vågsbygd. Det gjorde jeg også i et par netter. Jeg er glad jeg ikke bor fast på ellevemannsrom. Når det er sagt, var det kjekt også. For all del.


Katter liker jeg å snakke om, har for tiden to, men neppe de samme som sist. Eller Smørblomst var der vel sist også. Hun er som før, bortsett fra at hun ikke har tenner. Helt sant. I fjor måtte alle jekslene trekkes på grunn av kronisk tannkjøttbetennelse. Det kostet en formue, men katta er glad.


Nykommeren heter Torbjørn. Som vanlig dreier det seg om en hittekatt. Han er klin lik Smørblomst, bare slank. Og så er han så kosete at det nesten er litt slitsomt.


Har det skjedd noe på reisefronten da tro? Tja. En roadtrip til Harstad via Bergen og så hjem. Med jobben. Og en annen tur til Haugesund... Ikke rare greiene. Men skal til Barcelona md unger og annen familie. Det blir stas. Vi ønsker oss IKKE hetebølge.


Skal visst til Barcelona i september også, med venninner. Håper skatteoppgjøret kommer innen den tid, for det kom ikke i går. Æsj.


Dett var dett i denne omgang :-)