Hva er det med de der amerikanerne? Og måten de driver valgkamp på? Og, ikke minst, kandidatene de ser for seg skal kunne gjenreise nasjonens ære og tilhørende herligheter? Jeg er mildt sagt rystet, kvalm og ikke så rent lite redd. Hva er det de holder på med?
Lekkede eposter, taler og videoopptak, beskyldninger, sjikane og utroskapspåstander - himlende øyne og viftende pekefingre, en suppe av sirkus og såpeopera, klovner i kamp. Null regi, ingen grenser. Folkestyre. Demokrati, hei og hå.
Demokrati er kjekt. Det er kjekt å få være med og bestemme. Det er kjekt å få kunne si og mene hva man vil også. Personlig tror jeg at det er mye kjekkere å leve i et demokrati enn i et diktatur.
Men litt jording må det være. For å si det sånn. Litt fornuft.
Kanskje han ikke var så dum, han Voltaire. Kanskje det er på tide å tørke støv av det opplyste eneveldet. Jeg har ikke fått det til å fungere hjemme hos meg, dessverre (vanskelige undersåtter), men jeg har tro på konseptet.
Hjelpe oss.
