Det er som det er.
Når noen spurte mor om hvordan det gikk med henne, etter at far døde og hun ble syk, svarte hun ofte akkurat det. Det der som det er.
Mer presist - og mindre presist - blir det ikke. Det er som det er.
Mor døde for noen uker siden. Hun hadde vært syk lenge, på slutten veldig syk. Jeg håper hun har funnet far nå, et sted på den andre siden. Hvor og hva nå det måtte være.
Og hvordan går det med meg? Det er som det er. Jeg sørger sorgen min i visshet om at en avslutning også innebærer en begynnelse.
Det er som det er.
