Dette har jeg tenkt litt på. Jeg er separert. Det betyr at jeg teknisk sett fortsatt er gift, men særboende. Rett som det er fyller jeg ut skjema og den slags der jeg må redegjøre for min sivile status - og da må jeg velge. Gift? Ugift? Skilt? Enslig? Separert? Samboende? Annet (finnes det noe annet)?
Jeg stiller meg litt undrende til noen av disse tilstandene. Jeg skjønner at banken vil vite at jeg er alene og hvor mange barn jeg har før de innvilger lån. Men hvorfor skal det havarerte ekteskapet mitt være med meg videre? Mannen er ute av hjerte og sinn og så godt som samboende med en annen. Han er faren til ungene mine, men han henger jo ikke lenger fast i meg. Om dere skjønner.
Siden jeg er separert, og altså teknisk gift, skjønner jeg at det er en teoretisk mulighet for kontring. Det kommer ikke til å skje i vårt tilfelle. Sånn sett blir 17. desember en milepæl, da er jeg ugift igjen. En gang for alle. Jeg har ennå ikke bestemt meg for om jeg skal tiltale/omtale meg som enslig, ugift eller singel - men jeg kommer ikke til å benevne meg som skilt.
Og dessuten kommer jeg sannsynligvis aldri til å gifte meg igjen. Såh!
3 kommentarer:
Synes du skal titulere deg som enestående, enkelt og greitt! :-)
Hilsen en anonym Jonna....
Famous last words. Knib.
Knib tilbake. Glemte å si at HVIS jeg skulle finne på å falle i uvett og gifte meg likevel, skal jeg iallfall ikke skifte etternavn en gang til! Såh.
Legg inn en kommentar