Våt drøm

I natt drømte jeg at jeg satt oppå en rørledning ute på Statfjord-feltet i Nordsjøen. Jeg drømte at den gikk like i vannskorpa, og at jeg satt på den og ringe hjem til mor mi for å få dem til å redde meg. Eller i det minste rekvirere et helikopter.

Jeg husker at det var Påskeharen som tok telefonen, og jeg husker at han ikke lot seg affisere nevneverdig over at han hadde en storesøster som satt overskrevs på en rørledning på Statfjord. Ikke kom det noe helikopter heller.

Derimot kom det en SAR-båt (SAR=search and rescue, så fikk jeg briefet litt med åffsjåreterminologien min også) som plukket meg opp og fikk meg avlevert på en av plattformene. Om det var A, B eller C er jeg usikker på, men jeg husker at jeg havnet i ei kantine, og at alle som var der snakket engelsk.

Det var god stemning i kantina, men jeg husker ikke hva vi snakket om. På engelsk. Bortsett fra at det var en fyr der som laget dartpiler med fjær på, på engelsk. Jeg sa, jovialt og tillitsfullt, at jeg gjerne ville være med i land dersom det var et ledig sete på et helikopter.

Da lo de, for det var visst ikke så lett, visst. Nei vel nei. Jeg tror jeg tok det med fatning, men er ikke sikker - for jeg våknet sånn om lag der og da.

Og så skal vi tolke, ladies! Hva betyr det egentlig at ei dame på 42 1/2 rir på en oversjøisk rørledning i Nordsjøen, at broren ikke gidder å redde henne og at hun synes det er helt greit å ikke komme i land igjen? Anyone?

(Bildet er velvilligst tjuvlånt fra Statoil).