Om dildoer og krølltenger

Dere som venter dere noe juicy nå, kan bare innstille forventningene per omgående. Dette blir et tantete innlegg - ikke et våvete og pikant et.

Altså, tingen er at jeg er blitt sykkelenke. Det skal jeg ikke dvele meget ved her, da det er så inni hesterøven enerverende at det garantert vil få sitt eget innlegg. Men Gemalen tilbrakte altså store deler av forrige søndag på sykkelsetet (med full applaus fra Heimen, selvsagt), og jeg besluttet å medbringe mine tre små barn på kino.

Litt kvalitetstid og samvær skal man jo ha, også når regnet plasker og Mor har en bøs grunnstemning. Vi landet på Biler 2, og la i vei til Sandnes Kino. Jeg skal spare dere for detaljer rundt framdrift, popcornkøer, interne slåsskamper, fluktforsøk, tissing på offentlig sted og høylydte irettesettelser. Dere skjønner sikkert at det kan være strabasiøst å gå på kino uten mann, men med tre avkom på fire, seks og åtte.

Vi instalerte oss omsider i salen, med bøtter og spann med popcorn og brus og halslinser og jakker og paraplyer og så bortetter. Ungene gnoflet godteri, mens jeg pustet med magen. Jeg fulgte sånn halvveis med på reklamefilmene som rullet over lerretet, irriterte meg, som vanlig, over altfor høy lyd.

Så kom reklamen fra IVAR, som ikke er en mann, men et selskap som sysler med vann, avløp og renovasjon (altså vann, kloakk og søppel). Da ble jeg litt satt ut.
Se for dere to langhårede, halvgamle, hønsehjernede damer (okei da, blonde var de også) som står sammen foran speilet på badet. Den ene står og krøller håret, mens den andre står og sminker seg.

Krølledama utbryter, indignert, at hun ikke begriper seg på krølltanga, for den virker ikke. Og det er jo ikke så rart, siden hun står og krøller håret med en velvoksen dildo metallic. Bzzzzzzzz!

"Hvis den ikke virker, må du levere den tilbake der du kjøpte den," sier så sminkedama på flatt stavangersk til krølledama. "Gjesp, nå går jeg og hviler meg litt," legger hun til, og skjener ut av rommet. Med den egentlige krølltanga under armen.

"Uææææææææææh!!!!" bæljes det så fra soverommet, og man trenger vel ikke ha fullført grunnskolen for å forstå hva som er gått fryktelig galt der inne.

Vel. jeg må innrømme at innslaget var litt plumpt - men uhyrlig, hysterisk morsomt også. Jeg så at det var flere enn meg (på 38+) som kjempet mot farrisgulping og vulkanske latterutbrudd.
Men så var det taimingen da, folkens. Snerpa i meg synes at denslags moralsk forkastelige reklamer ikke trenger å bli vist før femforestillingen av en barnefilm en søndag ettermiddag, fordi:

• blondiner blir stilt i et ufordelaktig lys (gjett hvem som er blond)
  


• mødre kan bli utsatt for ubehagelige spørsmål om elektriske dipedutter.



• noen barn kan, i teorien iallfall, gjenkjenne apparatene som som spiller viktige roller i reklamen. Disse kan, i teorien, bli forledet til å tro at nevnte apprater er egnet for flere bruksområder. (La meg presisere - det finnes verken det ene eller det andre i det bergljotske hjem, så dette var naturligvis ingen risiko for mine barn.).

Men altså, bortsett fra tid og sted og sammenheng - moro var det lell.