Min sønn Oluf

Det er blitt lite blogging om Rasekatten, ser jeg. Jeg merker meg at ingen har etterlyst oppdateringer om dennes ve og vel, but here it comes:

Rasekatten vokser og trives, takk, han eter som en ulv og er blank og fin i hammen. Han har kommet seg etter balletapet, og han har sluttet å halte. Etter at vi gjennomførte samtalen aldri-angrip-katter-som-er-større-enn-deg, ser det ut til at han har sluttet å slåss også.

Passifismen har muligens direkte sammenheng med de manglende ballene, hva vet vel jeg. Det samme kan det være.

Siden han overtok heimen i slutten av mai har han knertet to blomsterpotter, knust et bilde og påført Bergljot nesten 2000 kroner i veterinærutgifter. Han har latt seg omprogrammere fra inne- til utekatt - men fortsatt gjenstår det å få ham til å forstå at det faktisk går an å gjøre sitt fornødne utendørs.

Han er en ivrig jeger, ingen flue som forviller seg inn i Bergljot-heimen er trygg (jf. knuste blomsterpotter). Dessverre har han nå fattet interesse for storviltjakt, noe som har resultert i tre drepte øyenstikkere på fire dager.

Eller, drepte og drepte, fru Blom. Øyenstikkerne er fortsatt bare litt døde når han bringer dem inn i heimen. Vet dere hvor store øyenstikkere er? Og hvor vemmelig det er å få dem ut, når de fortsatt har krampetrekninger i helikoptervingene og dødsralling? Jeg håper at han snart lærer seg å drepe mer effektivt.

Og så håper jeg at han ikke avanserer fra flue og øyenstikker til mus og fugl og elg. Eller salamander (vi har jo slikt også rundt dørstokkene her på landet).

Hva mer, hva mer? Han ødelegger Sønnens legekontruksjoner, til dennes frustrasjon, og han stjeler mat når han kan. Nei, han har ikke lov til å gå på bord og benker, men det har ikke de andre ungene lov til heller, og de gjør det de også. Her må det tas et bredt grep.

Jeg legger ut et bilde også, jeg. Et ungdomsbilde. Han er mye større og penere nå.