I dag har hun sågar brukt store penger på nye joggesko for overpronerende kvinner med lett plattfot (eller lav fotbue, som det heter nå om dagen). Til og med joggesokker har hun kjøpt - svindyre, de også, sikkert fordi de er fordelt som venstre- og høyresokk. Hallo, liksom. Hvem har vel behov for øremerkede sokker?
Bortsett fra spreke sokker og dyre sko med innleggssåler, er det så som så med utstyret. Det viktigste er at det er svart, slik at man liksom forsvinner i skyggene når man kaver seg rundt i skogen. Man sørger selvsagt for å liste seg ut etter mørkets frembrudd, det er ikke om å gjøre å bli sett.
Skjønt, man kan jo diskutere HMS-aspektene ved dette. Utrimmede damer i førtiårene burde vel strengt tatt ikke jogge uten følgebil eller fastvakt. Slemme menn som lusker i buskene er man ikke så engstelig for. Man er da noenlunde realitetsorientert. Hvem vil vel forgripe seg på ei svett, sur og pesende kjerring på 42 1/2? Ingen ved sine fulle fem, iallfall.
Andre som jogger der ute? Noen som kan si noe om når man kan forvente at det skal oppleves som oppbyggelig?
11 kommentarer:
Vi er i samme båt.....eller drakt...Har ikke ofra faren for voldtektsmenn i buskene ett sekund, det viktigste er å smyge seg i mørket så risikoen for å møte kjente reduseres. Eller halv-kjente er de jeg frykter, andre foreldre i klassen. Selvfølgelig med grasiøse, lette steg. Håper jeg begynner å synes det er noe annet en pyton snart.....
Tålamot, venner. Tålamot. Treningsgleden kommer. Ganske sikkert. Den kan komme fort. Men helst kommer den ikke før dere ser at det går framover. Gratulerer med nye sko, B. Resten av utstyret kan være slitent - bare skoa er gode!!!!! Ha det gøy.
(jeg er så godt inni treningsgleden - at jeg tilogmed la ut på en 5 km i øsende regnvær kl 10 igår kveld :) Det var fantastisk!!!!)
Sitter faktisk å vurderer om jeg skal finne fram de sorte klærne og de altfor dyre joggeskoene as we speak....
Kan anbefale Ipod med kul musikk. Det hjalp ihvertfall på min motivasjon underveis. Glemmer liksom ut at jeg faktisk jogger sånn innimellom....
Overfallsmann er vel egentlig ikke helt ved sine fulle fem?
Imponerende pågangsmot. I et svakt øyeblikk pakka jeg faktisk med meg shabbyshorts på ferietur. Tenkte utrolig nok at jeg kanskje skulle jogge meg en tur mens jeg var på ferie. Hva tenkte jeg egentlig på? På den annen side, så har jeg faktisk gått i Jotunheimen med sekk, og burde slippe unna joggepress en stund!
Hihi, ikke for å skremme. Men Barbarella har et poeng. Overfallsmenn er vel ikke ved sine fulle fem? Jeg ville ikke ha stolt på refleksjonsevnen deres i alle fall. ;-)
Hold ut! Jeg syns det begynner å bli lettere på tur nr. 5-6 eller deromkring. Da holder man i det minste ikke på å dø! Og så blir det gradvis bedre og bedre helt det det plutselig - voila - blir artig! :-) Og ja, som du skjønner har jeg begynt å jogge mange ganger. Å fortsette, det er det som er utfordringen...
Hoho, takk for god lesnad i alle fall:) Lite jogging her, og veit ikkje om innlegget ditt var så veldig inspirerande i så måte heller :P Artig blogg!
Jogge? Tja, nja... Men jeg fikk fjellstøvler til bursdagen min! Det teller det?
Det blir bedre etterhvert - lover! Men det er viktig å jogge regelmessig og helst 2-3 ganger i uka for å merke fremgangen. Det er ihvertfall min erfaring... Jeg er forresten også mer redd halvkjente enn overfallsmenn... ;-)
Jogge,nei det gjør jeg aldri. Men gå tur, det gjør jeg omtrent hver enda dag. Jeg har gode sko, innleggssåler for å prøve å få skikk på hofta mi og turklær. Intet fæncy. Og hofta lever sitt eget liv uansett hva jeg foretar meg. Men jeg er avhengig av turene mine, og det like mye for den mentale helsa som noe annet.
Stå på. :)
Huff. Når jeg tør å legge ut på joggetur her så må det være så mørkt at det nesten er håpløst. Derfor har jeg skaffet en mølle. Men nå er den mest funksjonell som uteputestativ. Men når hverdagen kommer... Da!
Legg inn en kommentar