Dette er et (fåfengt?) forsøk på å riste liv i en halvdød blogg som muligens ikke lenger har noen lesere. Men altså, vi prøver! Jeg forsvant i vår engang, ser jeg, uten at det egentlig var helt meningen. Hadde det vært meningen, hadde jeg sikkert erklært bloggpause. Det er det redelige bloggere gjør. De melder seg ikke bare ut - ikke sant?
Vel. Inspirasjonen glapp, jeg hadde ikke noe særlig å formidle. Jeg er ærlig talt ikke sikker på om jeg har så mye å formidle nå heller, men jeg har i det minste lyst til å skrive igjen. Det er vel en slags begynnelse?
For å ta en kort oppsummering: Det meste er som før i Bergljot-heimen. Ingen flere unger (dessverre), ingen flere ektemenn (en er i grunnen nok), ikke mer penger (dessverre).
Sommeren har ikke vært blant de lystigste, den snille svigerfaren min døde i juli. Han hadde hatt kreft lenge, og vi visste at det var den veien det ville gå - men det er veldig, veldig trist likevel. I løpet av åtte måneder har ungene mistet begge bestefedrene sine. Ingenting blir helt det samme som før.
Og på toppen av det hele får alle naboene mine beibi, unntatt meg, og det er selvsagt veldig utrettferdig. (Mellom oss sagt er jeg litt lettet også. Det har sine fordeler å ikke ha beibi). men altså, siden jeg ikke skal få beibi, har jeg fått meg katt! Til og med rasekatt! En slamp av en Maine Coon gutt, vill, vakker og svart.
Jeg har alltid trodd at det var noe nobelt og verdig over rasekatter. Det er helt feil. Min yngste sønn både klorer og biter, han kvesser klørne på sofaen og han velter orkideer når han er på fluejakt. Han hopper oppi kjøkkenvasken for å drikke, og han labber rundt på benken etterpå sånn at det er spor overalt. Og han eter abslolutt alt. Slåss gjør han også; det kostet meg 800 kroner hos veterinæren i forrige uke.
Men han er verd alt det der. Fytti katta. Og over og ut for denne gang.
20 kommentarer:
Kjekt å finne liv i bloggen din! Den yngste sønnen din høres herlig ut.
Heeeeeeei!
Så herlig å se deg igjen!
Noen ganger må man vie andre ting i livet enn en blogg, men glad for at du har skrivelyst igjen.
Fnyser av de 800 kronene, vent til du må betale et par tuser for å få tatt en blodprøve bare fordi katta di ikke er av det samarbeidsvillige slaget og må legges i koma..
Åå!! Heiii på du!
Det var godt at det vart liv i bloggen din din. Dine kvardagsfjas har vore savna:) Gratulerer med katt!
Trist med svigerfar, veit godt kva det vil seie å ha den sjukdomen i familien..
Och jag ropar hurra bortifrån Sverige!
Ah! You´r alive! Välkommen tillbaka till blogglandia. Du är saknad.
Du har lesere enda, og du har vært savnet!
Men har full forståelse for bloggpausen ;)
Så trist med din svigerfar - tøft når man mister to besteforeldre på så kort tid.
Rasekatter og renrasede hunder er like uoppdragne som en god gatemix;)
Klem og velkommen tilbake :D:D
Yey!!!! Triste og gode nyheter du kommer med. Og jeg VISSTE jeg skulle beholde deg i bloggrollen min. Du ligger ikke lenger i dvale nederst! Velkommen :)
Hei,
så fint du er tilbake! Du forsvant omtrent akkurat like etter jeg hadde oppdaget deg...
Gratulerer med katt! Det har vi også fått i hus, hun er 3 mnd og jeg kjenner igjen noe av adferdsmønsteret til din svarte sjønnhet...:-/
Gleder meg til å høre mer fra din kant framover :-)
Jippiiiiiiii! Så deilig at det ikke lenger står "Fjas fra sidelinjen - Skamfull og flau" (ditt siste blogginnlegg) på siden min lenger.
Jeg har holdt meg unna en stund jeg også, men i motsetning til deg valgte jeg den høflige varianten med en annonsert pause ;)
Men, herrejemini! Nå blei jeg glad ser du! Uansett hvilken form du er tilbake i (og nå snakker jeg ikke "gravid/ikke gravid", men mer "blogge mye eller lite-formen") så liker jeg at du er her.
Der var du jo! Øverst i bloggrollen min! Selvfølgelig leser jeg! Konolere så masse med dem som har gått bort, og gratulere så masse med nykomlingen. Fint å se deg tilbake i finfin skriveform;). Fortsatt finfin uke (ikke at det er så mye igjen av den da, men for min del varer de jo helt til søndag, og det er jo noen dager det...)
Hei - og velkommen tilbake - jeg megselv tok også et comeback i dag - så da er vi to:)
jeg følger med deg, sjø:))
Velkommen tilbake. Det var jammen på tide. Og for en start på blogginga med to innlegg på rappen. Jeg bøyer meg i støvet!
Velkommen tilbake! :) Kjekt å se deg igjen!
Drikke vann i kjøkkenvasken! Det gjør min Maine coon også! :-))) Og så graver den frenetisk i vannet før den drikker, sant? Det med våte labbespor ble det slutt på da vi satte en bolle med vann oppi vasken istedenfor å tapp ehele vasken full. Da krafser den på den tørre delen av vasken mens den drikker pent av bollen ,og hopper ned uten å stemple hele kjøkkenet etterpå. Mer praktisk. Bare vent til den finner ut at det er greit å drikke vann fra toalettskålen, det fant vår ut i fjor... Hilsen Ragnheidur
Trivelig å se deg her igjen. Jeg har vært innom bloggen din med jevne mellomrom, for å se om du var tilbake. Og denne gangen var du det.
:)
Har kikket jevnlig innom og er nå klar for å "lytte" til det du har å si utover høsten :-)
Koselig å "se" deg igjen! :) Er ikke sånne Main Coon-gutter bare herlige? Vår sønn og svigerdatter har en gråspraglet, kalt Doffen til daglig (har nok et mer adelig navn) kjempekjælen og kjempefin pels, myk og diger som en toseter når han legger seg i all sin lengde! :o)
Mette C
Takk for det, Mette:-) Jo, han er praktfull! Vår er bare seks måneder ennå, men på størrelse med en "vanlig" pus på godt og vel fire kilo. Han vokser jo til han er 3-4 år gammel, så jeg regner med at han blir ganske stor! Har lyst på en til, jeg, men må nok jobbe litt med Gemalen... Bergljot, uinnlogget
Kjekt å se at det bli liv i bloggen igjen :) God klem.
Oi, så gledelig å oppdage at du blogger igjen!
Legg inn en kommentar