Sorel-beib med Pedometer Plus

Jeg har fått julegave av jobben. I fjor fikk vi en liten eske med konfekt fra Pascal og ei sjokoladekokebok, og det var fint. Jeg spiste opp all konfekten selv, på cellekontoret.

I år har jeg fått noe ganske annet. Jeg har fått et Pedometer Plus. En overmåtes avansert skritteller som kan fortelle meg mye om ting jeg helst ikke vil vite så mye om. Den kan telle skrittene mine, den kan måle hvor langt jeg skritter og den kan si noe om hvor mange kalorier jeg svir av mens jeg skritter den aktuelle distansen.

Og så har den automatisk timer også (stoppeklokke?) og noe som heter safety lanyard, som jeg ikke helt vet hva er. Safety lanyard klinger forresten kulere på tysk - Sicherheitsschnur sier de der. Sikkerhetssnurr. Stilig.

Jeg liker godt å gå, men jeg går ikke så mye. Jeg liker nemlig godt å sitte også, og så har jeg en fot som ikke er helt oppe og går etter den meget omtalte tåoperasjonen i medio oktober. Poten er fortsatt hoven, og den får bare plass i en type sko per nu - nemlig mine eminente, men stygge Caribou Sorels.

Jeg har gått i Sorel-støvler i hele vinter. Jeg bruker dem på jobb. Jeg har til og med brukt dem til skjørt. Og erfart at det går helt fint, så lenge barrierene brytes en for en. De kan sikkert brukes til bunad også - og det er bra, for det kan jaggu meg ikke bunadssko. Tenk det; sorels og hardangerbunad med et Pedometer Plus i perlebeltet. Det blir saker, hurra hurra.

Bruker dere Pedometer i hverdagen? Eller sorels? (Nå skal jeg guggle fram et bilde av en sorel, det er jo ikke sikkert at dere vet hva det er for noe.)