tirsdag 21. desember 2010

Sinnssykt dårlig planlegging

Hva gjør man, når man er sørgelig bakpå i juleforberedelsene? Når man fortsatt har hus som skal vaskes, gaver som skal kjøpes og tomatsild som skal lages? Når man slettes ikke har bakt noe videre, og heller ikke har ordnet seg med fri noen dager før Høytiden for å redde stumpene?

Jo! Man stoler blindt på sin Gemal. Man skriver en utfyllende liste over hva som må gjøres de nærmeste dagene, i prioritert rekkefølge. Menn er jo ikke veldig begeistret for slike aksjonslister, men hos oss er det unntaktstilstand i år. Mannen grep lista uten å mukke - og Fruen la i vei til jobb. Dette var i går.

Etter et par timer ringer Fruen hjem for å sjekke framdrift. Hun hører mistenkelig mye støy i bakgrunnen og overveldes av bange anelser. Kan det være barn hjemme? Har ikke Gemalen fått dem avgårde til barnehagen?

Det viste seg å være verre enn som så. Visst var småpikene hjemme. Men ikke fordi Gemalen hadde somlet, men fordi Noen hadde krysset av på at Småpikene skal ha fri disse siste dagene før jul. Jeg gikk der og da langt i å antyde at dette måtte være barnefaren. Da det i tillegg ble brakt på det rene at de holdt på å bake pepperkaker (av restene fra forrige ukes gigadeig) - enda dette ikke sto på den offisielle lista - da rablet det for Fruen.

Fruen gneldret. Gemalen heiv på røret. Fruen ringte opp igjen. Og opp igjen. Og opp igjen. Gemalen tok ikke telefonen. Fruen tenkte at nå har han sikkert funnet seg en annen og dratt av gårde med Felles Barn, liksom for å toppe det hele. (NB! Det ble seinere avdekket at Mobilen var henlagt ovenpå, og at Gemalen ikke hørte at den ringte.)

I mellomtiden hadde Fruen begynt å tenke. Hvem var det egentlig som fylte ut skjemaet om julefri til barnehagen? Var ikke det....? Jo, det var det vitterlig. Det var nok selveste Fruen, det. Og nå hadde Gemalen forlatt henne for en yppig blondine, sikkert, fordi Fruen hadde vært så bøs og urimelig på telefonen. For en jul det skulle bli, uten Mann og Barn og gaver, men med pepperkaker og rot og støv.

For å gjøre en lang historie litt kortere: Bergljot oppnådde etterhvert kontakt med Hovedkvarteret. Mann og Barn var fortsatt tilstede, og de kunne meddele at de hadde ekspedert fem brett med pepperkaker (det blir elleve til sammen, hvis vi tar med dem vi fikk unna i forrige uke.) Og nei, det ville nok ikke bli tid til handling før til kvelds, og vasking? Njaaa.... Kanskje i morgen?

I morgen i går, det er i dag, det. Jeg har ikke våget å ringe hjem ennå. Han har fortsatt en nesten intakt liste å forholde seg til, i tillegg til tre barn (Sønnen, den enbårne har fri fra SFO). Utsiktene til en kontrollert innspurt er dunkle, det må man bare erkjenne.

Men men. Det blir vel jul for det.

10 kommentarer:

Metu sa...

Slike lister er nok enhver Gemal utstyrt med for tiden ;) Min er nok like begeistret som din ;) Men, det viktigste er vel at mann og barn er sammen og koser seg, for jul blir det likevel;) Og helt sikkert både støvfri og med alle julegaver handlet ;) Lykke til i innspurten :)
Klem.

hh sa...

Kjenner igjen følelsen som gir deg et snev av panikk! Håper det går bra tilslutt!

Shy B sa...

Humre, humre! Du skriv berre så morsomt!
Det vert ein annan dreis på ting når mannen steller heime! ;)

mammatanker sa...

Jeg bruker også å meddele barnehager og skoler at barna skal ha fri fra ca den 20. des. For da ser jeg for meg at alt er klart, huset skinner og det blir fire dagers kvalitetstid før den store dagen. Jeg ser for meg at vi spiller spill, ler, koser oss foran peisen, jeg er vakker og kledd i rød kjole, vi aker og tøyser, leser sammen.. Og det gjør vi jo aldeles ikke. Derfor har jeg smuglet inn Lillesøster på barnehagen i dag. Hun er en nonperson. En John Doe uten rettigheter og stemplet visum. I dag prater du ikke med noen, hvisket jeg...Men det blir vel jul. I verste fall får vi slå av alle lamper og bare operere med levende lys.

Juleklem til deg!

Elisabeth, innerst i veien sa...

Ha ha ha, dette kunne skjedd hos oss også, spesielt den hissige frua på telefonen. ☺

Anna sa...

Underbart! Stressa nu inte ihjäl er! Julen kommer ändå.

Maria sa...

Still barna på gatehjørnet med pepperkakene og selg dem til en ublu pris til enda mer bakpå kvinnfolk (eller deres gemaler - de betaler gjerne dyrt for å slippe arbeid). Bruk disse pengene til å kjøpe vaskehjelp og ferdiglaget sild og kaker hos Baker Hansen. Ferdig!

Trollmora sa...

humre humre. . Så fantastik tragikomisk!

Liv-Inger sa...

Hihi, godt å vite at vi er flere som gneldrer på telefonen ;-)

Heldig dere er som har pepperkaker da! Her har vi nothing! Eller jo, noen kanelsnurrer i fryseren. That is it!

Siri sa...

Her var det "ingen" som kjente seg igjen... haha...
Jeg gneldrer hjemme jeg. Når gemalen har tatt ansvar fordi fruen er synshemmet for tiden og han kommer hjem med feil kaffe og feil sylte og sånn... stakkars mann som virkelig gjør så godt han kan!