Bergljot daler ned i skjul...

...eller fullt synlig, muligens. Tusen takk for fine kommentarer etter forrige innlegg;-)

Først må jeg få takke Namaste for adventskalendergave den 12., ble øredøvende overrasket siden jeg ikke visste at jeg hadde "vunnet" engang. Jeg fikk et staselig heklet pannebånd i som til alt overmål er begått i min favorittfarge lilla (er Namaste synsk?). Og så fikk jeg fine til/fra-lapper og kort. Tusen, tusen takk!

Og takk til Bustenellik for lykta. Den kveiker jeg hver dag, lykta er fylt med et såkalt duftlys fra IKEA som nok skal skiftes ut med noe litt mindre duftende (les: stinkende) når det bare har fått brent ned. Hvis jeg da ikke er blitt immun mot min egen motvilje til den tid.

Det er kanskje på sin plass med en liten oppsummering fra Bergljot-heimen siden det er så daft på bloggefronten for tiden. For å si det rett ut, så er det ikke mye å oppsummere. Jeg er nemlig den eneste (?) i Sola Syd som ikke gleder meg så veldig til jul. Siden jeg ikke gleder meg så mye til jul, har jeg heller ikke gjort noe særlig til jul.

Hva har jeg egentlig gjort til jul? Joho. Jeg har vasket vinduer. Det gjorde jeg for to uker siden. Det kan ingen se nå, siden min yngste har befølt nesten alle vinduene med gørr på hendene. Hun var nok litt overrasket over at det i en periode (tre timer?) var mulig å se gjennom rutene.

Jeg dummet meg voldsomt ut da jeg angrep vinduene på utsiden. Jeg vet nå at man ikke skal gjøre slikt i ti minus. Iallfall er det ikke lurt å spraye fire svære vinduer før man går i gang med nalen - alt fryser jo! Hvorfor har ingen fortalt meg det? Jeg var mest opptatt av at det ikke var sol i gjerningsøyeblikket. At vindusvask og solskinn ikke hører sammen, lærte jeg da jeg vasket vinduer til jul i fjor (nei, i mellomtiden er det ikke blitt vasket vinduer).

Det er foreløpig ikke blitt baket. Ikke er det blitt handlet julegavar. Ikke er det blitt sendt kort (men de er bestilte, altså) og ikke er det blitt pyntet noe særlig. Det er definitivt ikke blitt rundvasket. Den rasende flotte adventskalenderen jeg, moi, broderte i en mer produktiv fase av livet er kommet opp, men ungene påstår at det ikke henger noe i det hver dag. Ungene har nok dessverre rett. Og dessverre er det nok sånn at det bare kommer godteri i kalenderen i år (små kvanta og som nevnt ikke daglig!) - og godteriet er ikke engang skikkelig pakket inn. Man tager en seigmann, putter den i et muffinspapir og fester arrangementet i kalenderen med en pen julekortklype. Skikkelig latmannsløsning. Særlig når man henger opp litt etter litt, sånn dag for dag.

Adventstjerne i vinduet har jeg. Den er kanonfin og i glass med telys. Selvsagt har jeg mest lyst på en sånn vulgært diger en til å henge i det store loftsvinduet mitt, men den lysten burde jeg ha forutsett da vi bygde huset. For er det stikkontakt ved vinduskarmen, tror dere? Neida. Følgelig må en eventuell stjerne vulgaris bygges om av elektriker eller av en Gemal som mener han har elektrikerkompetanse.

Nevnte Gemal har for øvrig kommet lenger i julestria enn meg. Han sørget for å slå to fluer i en smekk da han var på koffertloftet for å spa fram adventsstjerne og -staker. Da tok han likegodt med seg hele julepyntproteføljen, inkl. juletrefot, og dette har han anrettet i en krok i loftsstua. Meget dekorativt. Han ble sterkt oppfordret, i milde ordelag etter omstendighetene, til å bære greiene opp på loftet igjen - men lystret han, tror dere? Nei. Han gjorde ikke det.

Nå er det vel ni dager igjen? Ni dager til å ordne alt som ikke er ordnet? Det kan bli litt hektisk, jeg ser det. Men trikset er å ikke forholde seg til hvor godt alle andre ligger an, aktiv fortrenging er utrolig effektivt. Da blir det mye lettere å kjøre sitt eget laaaaangsomme tempo. Sitt eget løp. Og ingen merker om man ikke vasker taket, tror jeg.

Jeg er spent på julekortet. Det er designet av Gemalen, jeg har ikke en gang sett bildet han har valgt for anledningen. Jeg tror det dreier seg om et utinaturenbilde av den lykkelige kjernefamilien i kano i skjønne høstfarger, og jeg håper det er tatt på så lang avstand at ingen kan se at Mor og Far hadde noen kontroverser på den utflukten. Far mente at mor ikke ga alt i padlingen, og mor ble forbannet på Far fordi han stilte for strenge krav. Og for andre ting også, sikkert. Jeg regner med at det er jeg som skal skrive på kortene. Eller kanskje kortene blir ubeskrevet i år? Skulle pigede ikke forundre meg.

Det eneste jeg vet, er at det skal bli gaver, tre, tomatsild og pepperkaker. Og at vi nesten ikke skal være hjemme i romjula, så det blir sikkert ikke krise uansett. Og nå vil jeg gjerne at dere som forhåpentligvis har lest helt hit og følgelig vurderer å legge inn kommentar, jeg elsker jo kommentarer, skriver noe oppmuntrende om at det går bra til slutt likevel, og at jeg slettes ikke trenger å begynne å stresse.

Takk og amen.